27 jan

Same shit, new wrapping?

Noen ganger får jeg klar beskjed fra min egen ungdom. Dikt, for eksempel. Dikt som betydde uendelig mye for meg den gangen for 45 år siden, har utviklet seg. Selv om forfatteren er dau! Og diktet er det samme!

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.

Det venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når englen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt
til hundrede fioliner.
Arnulf Øverland

Dette diktet fant jeg veldig trøstende i dag, fordi det er et år siden min lillebror tok livet sitt. Men samtidig var dette et dikt jeg på gymnaset elsket! Særlig siste vers. Dette om at alle mine kvaler skulle omvandles til hundrede fioliner! Wow!

Hvordan fant jeg diktet i dag? Jeg er lærer på videregående, og vi er i full gang med litteraturhistorien på 1900-tallet. Arnulf Øverland er en betydelig markør av historien i dette århundret. Som i dette diktet. Han var veldig skeptisk til innflytelsen fra Europa, som hisset til krig i mellomkrigstiden. Det kan man lese av dette diktet. Men det er altså fortsatt det siste verset som griper meg. Akkurat der jeg er i dag. Har du hørt noe så vakkert som fioliner? Selvfølgelig når de er samstemte, men det forutsetter jeg at du forsto. Alt jeg har forargret meg over, hatet og brukt unødig tid på, alle kvaler, all sorg, skal en dag, eller natt, forvandles til hundrede fioliner! Wow! Jeg håper jeg er der når dette skjer! Takk, Arnulf Øverland!

Del dette:
21 nov

Avskaff frykten – for de ubetydelig ting

Jeg tror vi kvinner har et ekstra godt utviklet bekymringsgen. Vi omskriver det ofte til omsorg. Men når omsorgen går over alle støvleskaft går det ut over både den som viser og mottar omsorgen.

10406510_10152433292505950_1879619642170563838_n

Med årene blir kanskje mer fornuft blandet inn i bekymringene, og dermed blir det mer normale forhold. Det er slitsomt å leve med tanken på alt som kan gå galt. Det har jeg gjort mye av livet. Det er ikke måte på hva som kan ha skjedd når mannen ikke kommer hjem til forventet tid. Og det behøver ikke dreie seg om at middagen står på bordet. Det betyr ikke at han går glipp av noen ting egentlig, så det er ikke der det ligger. Det er hva som kan ha skjedd, som jeg ikke har kontroll over. Det skal ikke lange forsinkelser til før jeg maner fram indre bilder av stygge ulykker, overfall eller andre grusomheter.

Så kommer han, da. Blid og sliten. Han har bare gjort det og det, og det tok litt lengre tid… Muligheten for å ringe inn senere ankomst hadde ikke falt ham inn et øyeblikk. Jeg har begynt å slappe av mer i forhold til dette nå. Hva kan jeg egentlig gjøre i ulykkesøyeblikket uansett? Egentlig ingen ting. Annet enn å være der. Delta, på en måte. Jeg har begynt å tenke at det sikkert ikke er noe galt. Og jeg har det litt bedre med det. Samtidig som jeg blir veldig glad når Sørensen dukker opp. Uskadet.

 

Hvis alt skulle være overlatt mitt kontrollregime, ville det knapt eksistere avvik. Så kjedelig! Så nå skal jeg gå rundt og være glad og litt likegyldig til alt som ikke går helt som jeg hadde tenkt. På den måten får man noen overraskelser også. Positive, til og med! Dermed må jeg også altså trene på å like overraskelser…

God helg!

Del dette:
18 des

Ekte venner gir deg aldri terningkast

Venn er en status jeg ikke tar lett på. Det er ganske få som har fått den definisjonen i mitt liv. Jeg har hatt mange bekjente gjennom et langt liv. De svever der ute i periferien, og kommer sjelden lengre inn enn akkurat dit.

Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!
Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!

Hva skal til for at de skal få komme nærmere, og bli kalt venn?

  • De er der både på gode og vonde dager
  • De forsvarer deg
  • De tolererer at du mener noe annet enn de, og til og med forsvarer deg retten til det
  • De går ikke til andre og snakker deg ned, de forsvarer deg
  • De er ikke opptatt av å gi deg terningkast. Du er godtatt akkurat som du er
  • De går den tunge motbakken  med deg, og nyter suksessen din sammen med deg
  • De trenger ikke gå omveier for å fortelle deg sannheten
  • Du behøver ikke omgås dem ukentlig for å vite at de fremdeles er din venn
  • De ønsker deg alt vel, og gjør mot deg det de vil at andre skal gjøre mot dem

Hvor mange slike venner har du?

10858496_10205061039712930_5416856890007450797_n

Og til slutt; visdomsord fra Steve Jobs:

1601417_10152344497426612_7239067488054969633_n

Man finner mye bra på Facebook også…

Del dette:
19 nov

Julegaver

Hvem kjøper du julegaver til, og hvor mye bruker du?

Du behøver ikke svare.

Jeg synes generelt at handelsstanden maser for mye på folk når det gjelder å handle. Ikke bare til jul, men til enhver tid!

Det er alltid litt vanskelig å vite hvor dyre gaver du skal kjøpe når du kommer inn i en ny familie. Enten for første gang som ung, eller som godt voksen.

Bryr du deg om hva de andre kjøper?

Jeg er ganske kjedelig sånn. Jeg kjøper noe nyttig (til ungene) og noe jeg selv ville satt pris på til de voksne. Og det koster ikke mye.

Jeg er direkte motstander av kjøpepress og personlige konkurser i forbindelse med jul!

Glad jul, med godt samvær og gode samtaler er mye viktigere enn dyre leker eller hva det nå enn måtte være.

God julehandel! (Jeg er ferdig for lengst….)

Del dette:
10 mai

Av den tilgivende sorten

Jeg vet ikke jeg! Av og til blir jeg litt i stuss over hva mannen min sier om meg. I kveld, rett før sengetid forkynner han at jeg er av den “tilgivende sorten”. Med min oppvekst i løpestreng mellom kirke og bedehus får jeg noen bilder i hodet av det, og nikker sånn halvt bekreftende. Det stemmer jo det, at han ikke alltid gjør det jeg forventer og roter litt og alt dette. Og at jeg tilgir ham det, liksom. Det er jo bare bagateller i det store og hele!!

Men han gir seg ikke, Sørensen. Jeg begynner å spørre om det kanskje ikke er adjektiv han driver med i kveld, men et litt mer gammeldags uttrykk – “til givende”. For når jeg hører hva han assosierer med, så blir jeg mer sikker:

I golf er tilgivende køller, eller som jeg ville ha sagt det; til givende, køller som gir greie slag nesten hvor hen du treffer dem. De går langt og greit. Uten å være spektakulære.

– Ja, det er vel det jeg mener. Du er jo sånn, du. Sier Sørensen. Og blir varm i blikket, så jeg er helt sikker på at dette egentlig er positivt.

Når han har tuslet i seng og jeg sitter her med ordene mine, er jeg ikke sikker på at jeg vil være “til givende”. Det kan være litt hverdagslig, egentig. Litt billig, rett og slett. Tenker jeg. Men “tilgivende” er mer meg. Av og til. Det høres veldig flott ut. Jeg har tross alt en stor flate, mange fasetter og er troende til litt av hvert….

Del dette: