27 jan

Same shit, new wrapping?

Noen ganger får jeg klar beskjed fra min egen ungdom. Dikt, for eksempel. Dikt som betydde uendelig mye for meg den gangen for 45 år siden, har utviklet seg. Selv om forfatteren er dau! Og diktet er det samme!

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.

Det venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
O, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte,
når englen Sorg over jorden går!

Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den bitreste kval du har hatt
til hundrede fioliner.
Arnulf Øverland

Dette diktet fant jeg veldig trøstende i dag, fordi det er et år siden min lillebror tok livet sitt. Men samtidig var dette et dikt jeg på gymnaset elsket! Særlig siste vers. Dette om at alle mine kvaler skulle omvandles til hundrede fioliner! Wow!

Hvordan fant jeg diktet i dag? Jeg er lærer på videregående, og vi er i full gang med litteraturhistorien på 1900-tallet. Arnulf Øverland er en betydelig markør av historien i dette århundret. Som i dette diktet. Han var veldig skeptisk til innflytelsen fra Europa, som hisset til krig i mellomkrigstiden. Det kan man lese av dette diktet. Men det er altså fortsatt det siste verset som griper meg. Akkurat der jeg er i dag. Har du hørt noe så vakkert som fioliner? Selvfølgelig når de er samstemte, men det forutsetter jeg at du forsto. Alt jeg har forargret meg over, hatet og brukt unødig tid på, alle kvaler, all sorg, skal en dag, eller natt, forvandles til hundrede fioliner! Wow! Jeg håper jeg er der når dette skjer! Takk, Arnulf Øverland!

Del dette:
23 jan

Første arbeidsuke

Vi skulle egentlig installere oss med hver vår kontorplass i hver vår etasje, men man skal ikke kimse av tykke murvegger og internettlinjer!

Kpontorplass foran vinduet ble min skjebne. Kjempefint!
Kpontorplass foran vinduet ble min skjebne. Kjempefint!

Vi har derfor måttet ta i bruk stua som kontorlandskap i begge ender, med en sofa i midten. Det går greit, det skal vel uansett ikke være de store selskapene innendørs her.

Mest spenning har det knyttet seg til oppstart på skolen. Jeg ble veldig godt mottatt, og læreren jeg overtar for har gjort en enestestående jobb som gjør det mye enklere å overta midt i skoleåret. En stor takk til Ingvild!

Uken har gått med til å hilse på elevene jeg skal ha, og planlegge neste ukes timer. Jeg håper det går litt enklere for seg etter hvert. Nå har det vært mange steder å kikke, holde styr på og ta hensyn til. Dette går nok som smurt etter en stund!

Kollegaene er trivelige, men så mange at jeg ser nye ansikter hver dag. I brakka vår er det dog litt mer oversiktlig, selv om jeg ikke helt har taket på alle der enda heller.

I går var vi i Sjømannskirken på solidaritetskonsert. Storheter som Åge Aleksandersen og Terje Tysland spredte glede og rock på akustisk vis. Mitt Spania har selvfølgelig rapportert fra evenementet.

De sang blant annet Terje Tyslands spesiallagde sang: Con padres hermanos. Undrer meg på hvor de har sin spansk fra.... ;-)
De sang blant annet Terje Tyslands spesiallagde sang: Con padres hermanos. Undrer meg på hvor de har sin spansk fra…. 😉

Ellers forsøker vi å benytte helger til å utvide horisonten. Står på farten nå. I dag er det tid for apotekbesøk og uthenting av medisiner. Håper det er isi pisi. Så må vi vel finne ut av gater og streder litt andre steder enn bare det schwære senteret i Puerto Rico.

Oppsummert: Dette er overhodet ikke gæli!

Del dette: