29 sep

Vil du vite en hemmelighet?!

Alle har hemmeligheter. Og en hemmelighet er noe du forteller til én om gangen… Haha. Var det sånn det var?

hemmelighet

– bildet er lånt av familieverden.no – finnes det noe mer troløst enn jenter seg imellom?

Noen ganger i livet blir du fortalt de dypeste hemmeligheter, som du lover på tro og ære å holde for deg selv. Vanligvis er det uproblematisk. Jeg er stum som en østers. Det er derfor tilliten mellom meg og mine barn og mine venner holder seg godt. Vi går ikke rundt og røper noe fra våre diskrete samtaler. Det er ikke nødvendig å si det en gang.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg har likevel ikke så sjelden opplevd å få servert hemmeligheter på løpende bånd. Ting vedkommende på tro og ære hadde lovt å holde for seg selv.

– dette må du ikke si til noen, altså!

Selvfølgelig sier jeg det ikke! Er det så selvfølgelig?

Andre ganger tar jeg meg den friheten det er og hinte om ett eller annet. I det godes hensikt…

Finnes det noe slikt?

Fortrolighet er en skjør materie. Jeg har brent meg utallige ganger på den. Det gjør jeg aldri mer! Jeg er tett som en forkjølet nese i februar! Eller andre tette materialer! Det er den gyldne regel som kommer til anvendelse her – ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Hva er det som er så spennende med hemmeligheter du får høre, som gjøre at du må fortelle dem videre?

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
8 jun

Ingen over, ingen ved siden – Nelson Mandela

I grunnen er jeg langt over alderen hvor jeg utpeker idoler og mennesker jeg ser opp til. Men i tankeflukt knyttet til nettopp et slikt tema, kommer jeg aldri unna Nelson Mandela.

18. Juli blir han 94 år. Hvis han lever så lenge. Foto: Wikipedia
18. Juli blir han 94 år. Hvis han lever så lenge.
Foto: Wikipedia

For meg er han et så enestående menneske, en rakrygget leder og politiker, som har betydd en enorm forskjell i verden.

Etter å ha sittet i fengsel i 27 år for sin innsats mot apratheid i Sør-Afrika, vinner han gjennom fredlige midler folkets gunst, og blir den første fargede presidenten i landet.

Det grunnleggende ved Mandela er hans tilnærming. Gjennom konsistent argumentasjon uten voldelige innslag, har han vist at det går an. Væpende revolusjoner og voldelige demonstrasjoner for å endre styresett skaper så mange ofre at en seier uansett vil ha mange bismaker.

Nå kjemper den snart 94 år gamle høvdingen for livet. Mine tanker går til den store mannen, i dyp respekt og takknemlighet for hva han har betydd for menneskeheten.

Del dette:
21 mar

Å være gift med en gæmliss

Det er ingen hemmelighet at Sørensen har fylt år. Nå nylig. Han passerte 60-årstallet. I fint driv, forsåvidt, men det var kanskje den viktigste milepælen på svært lenge. (Ti år for å være helt nøyaktig…)

Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.
Dette er fra tiden Sørensen var nærmere 50 enn 60.

Mange vet også at han var bortreist på dagen. I Roma. Den evige stad. Og at jeg også var med.

Det merkelige er at jeg den 16. mars 2013 fikk en ny type respekt for Sørensen. Han var faktisk 60 år, og fortjente en spesiell tilnærming på grunn av alder og verdighet. Jeg tok meg flere ganger i løpet av den dagen, og i dagene som har fulgt etterpå, å bare godta hans argumenter. Det gjelder i særdeleshet påstander om hvilke himmelretninger vi skulle bevege oss i for å komme til det og det stedet. I Roma, som i andre storbyer, er de eneste sikre retninger for meg “opp” og “ned”. Men jeg har tidligere ikke følt meg snauere enn at jeg har påstått både det ene og det andre. Om det var av ren anstendighet, respekt, tillit, høflighet eller andre årsaker har jeg ikke reflektert så mye om. Resultatet er i hvert fall bra. Sørensen føler seg anerkjent for sine geografiske kontrollpunkter. Han gikk da også opp i Romas kollektive befordringsmidler i løpet av perioden vi var til stede.

Jeg er spent på hverdagene heretter. Vil de fra nå av avvikles i full harmoni uten de minste gnisninger – bare fordi jeg er gift med en gæmliss?

Del dette:
27 aug

NAV bedre med ny klageordning og IKT? SPRØYT!!!

I noen dager nå har vi fulgt med Raymond Johansen fra Vestby som har skrevet bok om sine møter med NAV da han hadde det som verst.

Det bruddstykket vi hørte fra et møte med saksbehandler bør ikke tillegges hovedvekt som bevis på hvor dårlig han ble behandlet av NAV. De aller fleste saksbehandlerne er ikke idioter.

Som tilsvar på dette har Hanne Bjurstrøm bemerket at hun mener at en bedre klageordning som er på trappene samt et bedre IKT-system vil gjøre situasjonen bedre.

Nei, Hanne Bjurstrøm. Dette er bare flikking på toppen av isfjellet. Saksbehandlerne i NAV må få trygghet og bekreftelse på at de er verdifulle medarbeidere. De står i en stormvind som er ganske krevende hver eneste dag. Hver enkelt som oppsøker NAV har krav på å bli møtt med respekt og profesjonalitet. Det vil ikke si at man behandler alle likt, man må vite/finne ut hvordan hver enkelt har det i møtet med NAV. Det krever overskudd, kompetanse og trygghet. Det er hva saksbehandlerne skal få. Av sine ledere.

Selvfølgelig vil et fungerende IKT-system være nyttig. Det mistes altfor mange papirer på NAV. Men det er ikke hovedproblemet.

Ordfører ble skremt…

Del dette:
17 nov

Opprørende navn i tiden – DEL I

Vi lever i en urolig tid. Både værmessig, samfunnsmessig og politisk. Jeg skal her ta for meg stortingspensjonene.

Anders Talleraas og Magnus Stangeland står tiltalt for å ha jukset til seg godt over tre millioner kroner i pensjon fra Stortinget etter at de gikk av.

Ordningen er forsåvidt fin, i prinsippet. Den sørger for folkevalgte som har gitt de beste år av sitt liv i samfunnets tjeneste ved å sitte på Stortinget. I tykt og tynt. Nå har det seg slik at mange av disse representantene gjennom et langt liv i landets tjeneste, har fått kontakter og forbindelser som de nok har pleiet med tanke på en framtidig fratreden fra det politiske liv. Ingen skal klandre dem for det heller.

Det som imidlertid er klanderverdig er at de ikke skjønner at de ikke kan få i pose og sekk. Riktignok har de hevet umoralsk gode diettsatser, nytt godt av infrastrukturen i det furete værbitte landet vårt, gode døgnsatser for hjem nummer to for å ivareta tjenestens tarv (dette er fritt tolket etter selvangivelsens retningslinjer, det siste her, altså). Men å tro at de kan fortsette å heve en meget anseelig sum penger, etter gjennomsnittet av den norske befolknings antydning, SAMTIDIG som de håver inn det dobbelte og mer til i styrehonorarer rundt omkring, det er ikke forståelig.

Talleraas framhever at man aldri kan vite hva honoraret blir før neste generalforsamling. Han har formelt rett i det. Nå har jeg til gode å se at et selskap endrer styrehonorarene drastisk fra et år til et annet, i GAL retning, uten at det er kommet kraftige, økonomiske signaler om at sånn må skje.

Talleraas mener at hans sak er styrket etter at Gro uttalte seg i dag.

Jeg mener ikke det. Men så er jeg ikke pensjonist heller…

At de som har laget reglene for denne pensjonsordningen er de samme som lager Norges lover, og ikke har sørget for bedre kontrollrutiner rundt gjennomføringen og oppfølgingen synes jeg er hårreisende. Helt utrolig, faktisk!

Jeg skal ikke forhåndsdømme verken Talleraas eller Stangeland. Finner man dem skyldig skal de likevel dømmes like hardt som andre med tilsvarende svin på den økonomiske skogen. For tillitens skyld.

Del dette: