26 mar

Men størst av alt er påskeegget

Jeg vandrer mye rundt på nettet, og har på mange måter sluttet å la meg sjokkere over mye av det jeg leser. Likevel stusser jeg litt i disse dager. I disse påskedager er det mange budskap å lese.

Det omsettes mange av disse før påske.
Det omsettes mange av disse før påske.

 

For de flestes vedkommende er det fri, skiføre, appelsin og påskeegg som forbindes med påske. Eller Syden eller storbyferie, eller rett og slett hjemmeferie med påskekrim og den første utepilsen. For de minste dreier det seg om påskeharen, og den spennende jakten på nettopp påskeegget.

Hvor har man dette fra? Påskeharen dukket opp i Tyskland og Sveits på 1700-tallet, og helt fra starten har det vært egg innblandet. Pyntede og dekorerte egg.

Akkurat tradisjonen med egg er mye eldre enn påskeharen. Den kommer fra Østen, men er godt ivaretatt i Europa, spesielt i øst, den dag i dag. Har du vært i Tsjekkia eller andre land i nærheten, har du antakelig kjøpt ett eller flere praktfullt dekorerte egg for å pynte i din egen påskestue. Dette med påskeegg i papp med godteri i, det er i forhold en veldig ung tradisjon. Og sjokoladefabrikantene står bak. For øvrig har egg en sterk tilknytning til påsken. Vi spiser mange flere egg denne uken enn i resten av året.

Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK
Flott dekorerte egg fra Tsjekkia eller andre land i nærheten. Bildet er lånt av NRK

 

På begynnelsen av 1900-tallet var det for øvrig like vanlig å sende påskekort til slekt og venner, som julekort. Den tradisjonen er helt borte.

I førkristen tid feiret man den store vårfesten. Det er jo et like stort under hvert år at det livnar i lundar og lauvast i li. Rundt vårjevndøgn, 21. mars, begynte igjen hønene å verpe etter en lang, kald og mørk vinter. Eggene betød nytt liv i gård og grend.

Men det som påsken altså står for, i kristen tradisjon, er den dramatiske hendelsen om Jesu korsfestelse og oppstandelse. Bibelen forteller om Skjærtorsdag, der Jesus samlet de 12 disiplene til et siste måltid i den fantastiske haven, Getsemane. Vel, disiplene var vel ikke helt sikre på om det var det siste måltidet, men de hadde hørt sterke rykter. Dette måltidet var selve innstiftelsen av nattverden, som benyttes i gudstjenester verden over den dag i dag.

Langfredag ble Jesus fanget og ført opp Golgata til romernes rettersted. For å gjøre en lang historie kort, anbefalte folkemassen at Jesus skulle korsfestes, til fordel for Barabas, en skikkelig røver. Jesus var jøde, og hadde ingen høy status blant de som styrte på den tiden. Dette var jo avtalt med Gud, og det ligger stor symbolikk akkurat denne dagen også, at Jesus sonet straffen for Barabas der og da. Men det stoppet ikke der. Jesus lot seg korsfeste og dø for alle mennesker. Han tok på seg skylda for oss alle. Flott gjort! En sorgens dag for alle som sluttet å tro på at Jesus var den nye Messias, frelseren. Men de skulle bare ha visst hva som skjedde et par dager etterpå…

Fra Langfredags prosesjon i Cartagena
Fra Langfredags prosesjon i Cartagena

 

Vi hopper over lørdag, og går rett til søndag. Påskedag. Da kom tre kvinner for å se til Jesus i graven der han ble lagt etter at han ble konstatert død. Men han var altså ikke der! Han hadde stått opp igjen.

Det skal litt til å fatte dette budskapet. Men dette er hva kirken feirer i påsken, helt siden den gang. Og både sorgen og gleden er den samme, hver gang, for hver dag i påskeuken, den stille uke. Eller den hellige uke, som den katolske verden kaller påsken.

Dette var ikke en teologisk utlegging om påsken, nåden og det hele, men en enkel forklaring på hva de enkelte helligdagene i påsken feires til minne om. Det skjedde en hel del til, som jeg ikke har tatt med her.

 

Del dette:
28 des

Juleforventninger

– Jeg skal bare ha iPaden min på soverommet. Kikke over facebook og mail og slikt når jeg har lagt meg. Når jeg er våken skal jeg være til stede og gjøre koselige ting med barnebarna!

Sånn går no dagan'
Sånn går no dagan’

Det var min genuint opprinnelige plan. Så mye tid går bort i hverdagen til uvesentligheter. Til pjatt på sosiale medier, gjentatte oppdateringer på nettaviser og uminnelige forsøk på et nytt nivå i Candy Crush.

Første dagen var helt grei. Ipad og iPhone lå på rommet. Vi shoppet og koste oss på kafé. Og pratet og sto i.

Neste dag ble iPaden med opp i stua. Det var kjekt å oppdatere seg litt når jentene var opptatt med sine ting.

Det utviklet seg, gitt! Vi snakket litt innimellom, og så dreiv vi på med vårt. Eller så på film. Takk til Julaften! Da kom det en gave i form av Scrabble! Hurra! Det ble ordentlig julestemning og kos med det. Men også litt rare greier som jenter finner på nettet. Det er de nye juleselskapslekene! Lag din egen rap-video, for eksempel! Uovertruffen i ethvert juleselskap!

Det er ikke bare tull med internett og apps og slikt. Moro kan det også være. Jeg spilte til og med Ludo i jula! Uten brett og terninger!

Mormorer må innse at et bæssmorfang er litt annerledes i dag!

Del dette:
12 des

Barndommens juleminner

I år har jeg mer enn noen gang tenkt tilbake på førjuls- og juleminner fra barndommen. Det har selvfølgelig med at nå er både mor og far borte, men når man selv blir eldre, kommer barneårene tydeligere fram.

Allerede i oktober/november startet juleforberedelsene. Vi bodde ikke på gård, men fikk likevel slakt til gards. Eller, fikk og fikk… Da var det mange dager som var det reneste eventyr å få bivåne for store barneøyne. Spesielt husker jeg Margit, som ofte ble benyttet som hjelp både til dette og hint. Hun var veldig liten av vekst. For å røre i den store kjelen der grisehodene til sylta ble kokt, måtte hun stå på en stol. Et utrolig syn, den dag i dag!

Det var slaktesmaker å få både av hjemmelagede medisterpølser og andre godbiter. Med slaktingen hørte også flere middager med blodpudding og blodpannekaker. Det var sannelig godt det også. Kanskje det var fra den tiden min solide blodprosent ble bygget?

Så ble det kakebaking. Og vasking. Og pynting. De nydelige englende og lysene, som aldri ble tent for da ville de ikke være så nydelige lenger. Det tok lang tid før vi fikk være med på smultringene. Det var direkte farlig. Men jeg kan heller ikke huske at jeg personlig deltok i så mye av den andre bakingen – berlinerkranser, goro, fingerkrem, sandkaker og hva det nå var alt sammen. Med en ivrig og dyktig storesøster, var jeg nok ofte henvist til tilskuerplass. (Jeg bakte dog selv alt dette og mer til da jeg som ung husmor skulle bære tradisjonene videre.)

Julepresangene var et kapittel for seg. Som andre unger var vi også nysgjerrige på hva som ventet oss. Spesielt ett år hadde vi full oversikt. I det ene skapet på soverommet til mor og far fant vi både fullt utstyrte barbiedukker og Merlin togsett til lillebror. Vi gjorde selvfølgelig gode miner til slett spill da dagen opprant… Dette er en innebygget ferdighet som alle barn bare har, tror jeg.

Foruten den nevnte barbiedukken, kan jeg best huske et par hvite polvotter jeg fikk. Dessuten en lyse blå nylonanorakk. Med selvheklet hjelmlue med kjempedusk i rosa, var antrekket fullkomment den vinteren. Sannsynligvis var det sorte strekkbukser sydd av skredder Pedersen i tillegg.

De siste dagene før julaften hadde spesielle tradisjoner. Vi ungene var med far rundt i bygda og delte ut konfektesker til diverse institusjoner – telefondamene på sentralen, posthuset etc. Det var spennende å få komme inn på sentralen med alle ledningene. Den gang alt foregikk manuelt, og telefondamene var rene opplysningssentralen. De visste nøyaktig hvor den og den var. Det var bare å spørre før de “satte over”.

Bitte lille julaften var det grøt med mandel på menyen. Den tradisjonelle marsipangrisen ventet på en heldig vinner. Vi glemmer vel aldri det ene året(?) far fikk mandelen. I stedet for å gjemme den bort i innerste kroken i munnen til alle hadde spist opp, tok han den ut.

– Hm, hva er dette for noe, da?

Vår far var ikke skapt for scenen…

Lille julaften ble det servert lutefisk. Den hadde far lutet selv. Møysommelig og med stor kjærlighet kunne den serveres helt perfekt passe når lille julaften opprant. Hos oss var det lutefisk på lefse, smurt med godt smør, og overdrysset med salt og pepper. Kjempegodt! Selv om jeg i voksen alder har lært meg å like lutefisk servert på mange andre vis også.

Selvfølgelig var det hjemmebrygget øl til. Ikke tomtebrygg, men ordentlig hjemmebrygget, enten på vørterøl eller bayer. Langt ute i januar kunne vi av og til høre korker som smalt i været etter at overskuddsølet fra jul gjæret videre og videre.

Selve julaften foregikk alt i sakte tempo. Det ble jul i huset når surkålen begynte å koke. Vellysten fra denne duften sitter i, og jeg har alltid i voksen alder satt på surkålen så tidlig det lar seg gjøre, for å få denne duften i huset.

Ribba til mor var alltid perfekt. Endog før både Ingrid Espelid og alle andre ga sine velmente råd om hvordan svoren skulle bli sprø. Vi spiste sakte og mye.

Etterpå skulle til og med mor og far HVILE når oppvasken var tatt. Har du hørt på makan? Vi fant oss i det også.

Og så var det pakker.

Juledagene var like koselige. Nye klær skulle prøves. Eventuelt også ski og kjelker. Det skulle gås tur og vi skulle i juleselskaper. Gode barndomsminner. Trygge barndomsminner.

I år skal vi samles hos min datter og hennes familie, som akkurat har flyttet inn i nytt hus. De har allerede skapt sine tradisjoner, og jeg tipper på at det blir noen nye også.

Vi skaper rammer og tradisjoner, som vi selv liker. Og minnes de gamle. Deilige jul!

DSC_1949

 

Del dette: