27 aug

Hvor spansk må man være for å bo i Spania?

Nordmenn valfarter til Spania. Helse, sunnhet, børst og klima er begrunnelser for de aller fleste. Enten de bor her på hel- eller deltid, eller er her på ferie noen uker per år.

Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

– Beklager, men så spansk som denne flotte damen blir jeg aldri

Brorparten av de som oppholder seg her over lengre tid om gangen, har en eller annen ytelse fra NAV. Enten er de alderspensjonister, eller har en uføretrygd, eller arbeidsavklaringspenger. Samtlige av disse har en kjempegod inntekt å rutte med i forhold til sine spanske medsøstre eller -brødre. Selv med minstepensjon fra Norge tilhører du en slags middelklasse blant spanjoler flest.

Fordi man drar med seg ulik bagasje når man entrer dette fantastiske landet ved Middelhavets bredd, har man også forskjellig tilnærming til sitt nye oppholdssted.

Litt forenklet kan man dele folk inn i ulike kategorier.

De som synes de har altfor lave ytelser til å bo i Norge/ som har en litt lurvete bakgrunn/ som vil profitere på rimeligere levekostnader.
Det er i utgangspunktet ikke noe galt med det. Uansett hvordan man snur og vender det, vil alle som har penger og bruker dem her i landet, bidra positivt til den spanske økonomien.

Det eneste kan være at det nettopp er denne gruppen som er med på å stigmatisere nordmenn i Spania. Det er disse som oftest er å finne på barer og puber, som treffer likesinnede og diskuterer hvor de kan få de billigste varene uten å gå omveier om tungvinte systemer som skal ha både skatter og avgifter. Dessuten kan de være dyktige på ryktespredning.

Heldigvis tror jeg ikke det er så mange av disse.

De som har et oppriktig ønske om å bedre livskvaliteten og helsa, og som bor her vinteren igjennom, nøyaktig seks måneder per år.
Dette er de lovlydige, som har et avklart og godt forhold til NAV der hjemme. De oppgir når de reiser, og når de kommer hjem. De planlegger turen slik at de kan få reiseforsikring i 90 dager om høsten og 90 dager om våren.

De lever et aktivt liv, gleder seg over å treffe andre i samme situasjon, prøver seg på litt spansk dagligtale, og har stadig ambisjoner om å lære mer. De blir vennlig mottatt overalt, fordi de oppfører seg som gjester og har respekt for land og folk. Selv om de setter pris på egen kultur og vaner fra gamlelandet.

De tar vare på hverandre, og klarer seg mye bedre og lengre her i Spania enn de ville ha gjort i kalde vinter-Norge.

Disse er i et klart flertall, etter mitt skjønn.

Fastboende pensjonister av det bitre slaget
Dette er dessverre en gruppe som ofte har noe negativt ved seg. De framhever at de bor i Spania for å leve spansk. De handler bare i spanske forretninger, og forakter alle som av og til synes det er godt med fiskepudding og makrell i tomat. De passer på å strø salt i såret ved å komme med stikkende kommentarer på sosiale medier, med velmente råd der de holder annerledes troende nede med ironi eller sarkasme, om ikke direkte avsky.

Det er jo i utgangspunktet bra at de vil støtte det lokale næringsliv. Men har de virkelig oversikt over nasjonaliteten på eierne til samtlige steder de frekventerer? Har ikke sør-amerikanere, russere, kinesere, tyskere, engelskmenn eller, for den del, skandinaver, som driver sin forretning i Spania livets rett? Bidrar ikke kunder til at forretningene kan betale sin skatt og sine avgifter til den slunkne statskassen i Spania? Uansett nasjonalitet!

Fastboende pensjonister av det godmodige slaget
Disse har det godt med seg selv og sitt opphold, fordi de vet at de lever bedre, har bedre helse og bidrar til et avtivt lokalsamfunn der de er. De sparer samtidig Norge for mange penger de ellers ville trengt til sykehus eller annen helsebehandling. Pensjonister som har meldt utflytting lever godt og lenge, og er ofte et positivt bidrag til et aktivt lokalmiljø, ikke bare blant nordmenn i Spania.

Fastboende, næringsdrivende, som ikke er sponset av NAV
Dette er en voksende gruppe i Spania. For noen år siden forsvant mange sør-amerikanere, nord-afrikanere og øst-europeere, fordi byggebransjen kollapset. Men nå øyner mange nye muligheter for en periode eller for resten av livet. Man tar sats, hopper i det, uten sikkerhetsnett, og gjør sitt beste for å skape seg en framtid. De har ikke alltid så mye erfaring fra forretningsdrift og ledelse. Men mange får det til. Entusiasmen holder en oppe en stund. Til Janteloven strøs ut over de som forsøker. Man er for dyr, eller man tar jobben fra spanjoler. Eller det settes ut rykter. Av alle de som har altfor lite å ta seg til. Mot sine landsmenn, selvfølgelig.

En interessant artikkel Mitt Spania publiserte for et par år siden, handlet om at 20 prosent av alle som kjøper bolig i Spania er utlendinger. Av disse 20 prosentene er 5 prosent nordmenn. Utlendinger er og har vært en betydelig drivkraft i utviklingen av den spanske økonomien etter krisen.

Framstillingen i dette innlegget er forenklet. Det er flere særgrupper som er utelatt. Vi har hemmafruerna, som har barn på skole, hvor mannen jobber i Nordsjøen eller i andre, pendlervennlige yrker. Som rett og slett, fortjent tar seg et friår. Vi har de som ser det som et kall å hjelpe grupper av nødlidende i Spania. Vi har mange grupperinger. Men jeg valgte meg disse, som er nevnt ovenfor. Forenklet framstilt.

Hvor spansk må man så være for å bo i Spania?

Akkurat så spansk som du ønsker. Bare du bryr deg om, og har respekt for de lover og regler som gjelder.

  • For eksempel ved å registrere deg i manntallet i kommunen du oppholder deg i, i mer enn tre måneder om gangen. (Empadronamiento), slik at kommunen får mer statlige overføringer for renovasjon, politi og andre offentlig oppgaver.
  • Ved å betale den eiendomsskatten du skal til Spania.
  • Ved å oppgi utleieinntektene dine.

Ha en forrykende flott vinter i Syden!

(Denne saken er tidligere publisert på en annen blogg. Fortsatt aktuell.)

Del dette:
7 jan

Despedida es morir un poco

Å skilles er å dø litt – vi pakker ned, kaster, gir bort, og pakker med oss.

Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!
Gullregn-buskene har faktisk begynt å blomstre allerede. Det må være et godt tegn!

Etter nesten ni år er det ganske mye vi overhodet aldri har skjenket en tanke, men som _måtte_ med da vi flyttet til Spania.

Nå skal huset leies ut, og vi skal avprivatisere det. Samtidig skal vi leve i seks måneder et annet sted. Uti Atlanteren på en holme. En merkelig situasjon.

Jeg har alltid hatt holdningen at der jeg bor, der er hjemme. Jeg er spent på om det holder denne gangen også. Jeg skal tross alt ikke ha med meg spisebordet, som har fulgt meg i 15 år. Enn si glass, gjenstander, bilder og annet, som har fulgt meg i 50 år, kanskje.

Kasting og bortgiving av klær har gått greit. Smoking, svartdress og en hel haug med annet, som tilhørte helt andre størrelser er forsvunnet fra skap og skuffer. Til glede for andre.

At jeg skal ta fatt på undervisning i fagområder jeg trenger å sette meg inn i, er fortsatt litt fjernt. Norsk. Det holder ikke å skryte av at man fikk 6 til eksamen artium, som det het den gangen. Men jeg tror det skal gå helt fint!

Nå er jeg mest bekymret for om jeg klarer å lære meg veien til skolen fra der vi skal bo. For går det som Sørensen planlegger, kommer han til å  frese rundt på en firehjuling, mens jeg skal manøvrere Mærsja på smale fjellveger (innbiller jeg meg), langt utenfor folkeskikken. Han skal veksle mellom nære og fjerne golfbaner, mens mitt eneste mål for dagene er Bjørn Lyngs vei 4. Enda mer skremmende er dog om det var JEG som måtte kjøre firehjuling. Jeg kom til å styre mot den første og beste skråningen (utenfor vegen, altså).

Det er verdt å merke seg at mens Sørensen  drømte om å futte rundt på en scooter da han skulle flytte til Spania i sin tid, er altså drømmen adskillig mer vidløftig nå.

Når sånne detaljtanker er over, gleder jeg meg. Til å oppleve noe helt annet. Andre naboer, annet landskap og annet miljø. Vi kommer til å bruke dette halvåret godt!

Og det beste er: hva som venter rundt neste sving er helt ukjent, foreløpig. Spennende å leve sånn – jeg som tidligere var totalt avhengig av forutsigbare rammer og fast inntekt.

Klar for nye eventyr
Klar for nye eventyr

Evig eies kun det tapte!

Del dette: