5 sep

Gud inn i valgkampen

Så kom han på dagsorden igjen, midt i valgkampen. Jan Ernst Gabrielsen i partiet De Kristne i Vest-Agder, forfekter at det var Guds vilje at Utøya-massakren fant sted. Begrunnelsen skal være at Arbeiderpartiet ikke støttet Israel, men leflet med palestinere og det som verre er.

images

Nå har Gabrielsen, i anstendighetens navn, trukket seg som fylkesleder for partiet, men at han i det hele tatt kan forfekte et slikt syn, er helt sykt. Jeg har i et tidligere blogginnlegg påpekt at det ikke er Gud det er noe i veien med, men bakkemannskapet. Det gjaldt samme sak den gang som nå.

Mange vil nok også være fristet til å uttale at “hadde det vært en gud, ville det ikke vært flyktninger i verden”, eller “krig i verden” eller andre konflikter og katastrofer. Det blir da litt lettvint å gi Gud skylden for dette, blir det ikke?

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Det er ikke Gud, men mennesker som forårsaker konflikter og kriger. Mennesker som ikke evner å løse problemer uten å ta til våpen. Det er en stund siden Nelson Mandela døde nå. Han sto for et verdisyn og verdenssyn som burde være til etterlevelse for oss alle. En ikke-voldelig løsning, basert på respekt og kommunikasjon. Han, av alle, burde hatt stor grunn til å føle hat og oppfordre til strid. Etter så mange år i fengsel for sitt menneskesyn. Han var et bakkemannskap vi alle kan være stolte av, og forsøke å etterligne.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Kirken har litt å svare for oppigjennom. Det står ikke helt godt til innenfor Kirken den norske idag heller. Det hersker splid, mistro og fornektelse av samfunnsutvikling. Fundamentalister har det til enhver tid vært. Innen alle religioner. Gabrielsen er en av dem. Det er utelukkende bra at han møter motstand. Av folk flest. Av tenkende, selvstendige mennesker. Av det gode bakkemannskapet. Slutt å skyve ansvaret oppover!

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

 

Del dette:
19 apr

– Ingen ting henger på greip!

Jeg har sittet klistret til pc eller TV i tre dager nå. Jeg innrømmer det. Samtidig har jeg fått en ahaopplevelse. Jeg kan ikke gjøre det i ti uker!

Å bli referert en terrorists tanker og beveggrunner for sine handlinger er ikke hverdagskost. Ikke for meg, og ikke for noen, tror jeg.

I dette tilfellet er det en del tilleggsspørsmål som gjør det enda vanskeligere. Vi mangler rett og slett en referanseramme. Det er ingen ting som henger på greip, for å sitere statsadvokat Holden.

Vi er blitt kjent med en gjerningsmann som fram til rettssaken startet har fremstilt seg selv som en selvhevdende og stor nasjonalistisk leder av et mektig europeisk nettverk. Gjennom første dag i rettssaken fikk han komme til med en langtekkelig og utflytende utredning om bakgrunnen for hans tankeverden. Noe som gjorde ham nødt til å ta livet av 77 mennesker 22. juli 2011. Selv om han syntes det var litt fælt, måtte han det.
I dag brast rustningen. En nølende, rødmende og irritert liten gutt nektet å svare på spørsmål fra en stadig mer pågående aktor Engh. Eksperter tror ikke han bryter sammen. Sjelsevnene er for knappe til det.

Overlevende fra Utøya har uttalt en viss skadefryd over framtoningen til terroristen i dag. Jeg skjønner dem godt. Han avkles og ufarliggjøres ved at han ikke er den store retorikeren og lederskikkelsen han på gutterommet har framstilt seg som. Heldigvis! Men uheldigvis er det faktisk noen som synes han skriver godt og liker budskapet.

Likevel faller tankene inn i det samme spor hver ettermiddag når salen lukkes. Hvordan er det mulig? Hvordan kan en mann gjøre noe sånt? Kunne virkelig ingen stoppe ham på veien mot 22. juli?
En meningsfelle i USA ble intervjuet av VGs journalist der borte. Med flakkende blikk, uten å være i stand til å stå rolig framførte han sin helstøpte tilslutning til ideologien. At 77 mennesker blir drept når så mange senere vil bli spart er for ingen ting å regne!

Jeg foretrekker å leve i den tro at fredelig sameksistens mellom etniske grupper, religioner og politiske meninger er oppnåelig og ønskelig. Det forbeholder jeg meg retten til å hevde så lenge jeg lever!

For øvrig er jeg glad og takknemlig for at jeg ikke er verken aktor, forsvarer eller dommer i denne saken. Diagnosene flagrer, men var han utilregnelig? Jeg tror faktisk ikke det. Om grusomheten noen gang vil gå opp for ham? Det tror jeg ikke. Galskapen hindrer det.

Del dette:
10 aug

Kjære Gud, jeg har det godt….

Etter 22.7. får den banale aftensangen en ny betydning. Ja, de fleste av oss har det godt. Jeg er en av dem som ikke kjenner noen som ble rammet av terrorhandlingene.

Likevel kjenner jeg en dyp og ekte sorg. Over de unge, uberørte. Kanskje politisk aktive, kanskje ikke. De var ikke et gjennomsnitt av Norges befolkning der de ble plaffet ned.

Ikke døde de på normalt vis heller. De ble drept. Plaffet ned. Man kunne sikkert funnet andre verb. Men er det nødvendig?

Unge, medmennesker som gjorde en forskjell der de var, ble drept.

Norge fikk en wake up call. INGEN TING fungerte. Som det skulle. Det må være en ekstra byrdre for de overlevende og pårørende.

Nå gjelder det å skjerpe seg!  (Gjelder både små og store)

Hvil i fred dere som tapte. La ingen gjøre politisk karriere på deres død!

Del dette: