18 mar

Om å være beredt – på været

Det har vært meldt tunge regnbyger på Gran Canaria i dag. Oransje varsel er tunge saker!

Cruce de Arinaga – litt nord for flyplassen idag. Foto: Gran Canaria TV

Som vanlig, når disse varslene kommer, gjør jeg meg forberedt på uvær og ekstraordinære situasjoner. Som at vi har handla inn mat før regnet setter inn. Har gått med søppel, og andre nødvendigheter. Jeg har vært på alerten i hele dag! Det var meldt uvær! På hele øen!

Ikke en dråpe har falt her, så langt. I natt kom det litt, men det gjelder jo ikke for denne lørdagen. OG søndagen skulle det også være uvær!

Sannheten er at jeg er så sulteforet på uvær at jeg virkelig lengter etter et vindkast utover det normale. Eller et regnskyll som gjør susen.

Vi bor i en sone av verden der sola skinner og vi går i shorts året rundt. Uansett. Her er det ikke mye uvær å spore!

Jeg savner de dagene i året når det ikke er framkommelig i gatene. Sånn kan det være her også, jamfør bildet, men det er altså så lokalt at folk kan ha hatt en værkatastrofe uten av vi, 200 meter unna ikke aner noen ting.

Nå har jeg fulgt med såpass på værsituasjonen på fastlandsspania at det virker som de har fått mer enn nok. Vår trofaste leietaker er ventet innom vårt casa JaSol om få dager, og vil får full oversikt etter de siste herjinger. Gleder meg til å komme tilbake til dette huset som er tett som ei potte!

Del dette:
27 jan

En tur på landet

Mens deler av Costa Blanca sto i brann, uten vår viten, selvsagt, dro vi avgårde til en by som er kjent for sin fiesta i april. Alcoi. Siden vi befinner oss i januar, var det vel ikke å vente at det skulle være mye fiesta der på denne tiden…

alcoy

Det heter i Lonely Planet at «Alcoi er en død by 51,5 uker av året». Med en by med 60.000 innbyggere, stemmer det ikke helt, men vi fikk i grunne forståelsen for hva de mente. Det skjedde lite der! Og i det strøket av byen vi bodde, som skulle være relativt sentralt, var det få restauranter å oppdrive. Hva vi imidlertid fant, var lokale barer med utrolig billige priser på lokale drikkevarer. Og en kjempekoselig, gedigen tapasbar. Fredag kveld. Med mange spanjoler rundt disken.

23012009

Fredda’n var reddet!

Hotellet vi bodde på var det intet å utsette på. AC-kjeden tilbyr herberge i gamle bygninger. Vårt hotell hadde vært et industribygg, som var totalrenovert, og ganske nytt som hotell. **** ble det oss fortalt. Og det stemmer nok! Minimalistisk og lekkert! Se på dette badet!

bad

Egentlig ganske upraktisk i heimen, men når man er borte, og det rengjøres hver dag, er det greit!

Vi var egentlig på bryllupsreise. Vi feirer hver måned, siden vi kom så sent i gang. På hver bryllupsreise hører det cava med. Denne gangen medbrakt, siden vi har forskjellige erfaringer med ervervelsen av denslags. Til og med glass hadde vi med! Men cava er en absolutt ingrediens i enhver bryllupsreise, for de som ikke visste det!

cava

Siden byen, Alcoi, ikke var så mye å se på….

stygby

… dro vi på biltur lørdag. Målet var Guadalest. Det er en liten fjellandsby litt innenfor Benidorm. Enhver Spaniaturist på Costa Blanca besøker Guadalest! En gammel borg fra rundt 700 f.Kr.

Bilturen dit var spektakulær. Det fantastiske med Spania er det varierende landskapet hvorenn man farer. Vi beveget oss på fjellnivå på denne turen. Flere steder kjørte vi tett oppunder 1000 meters høyde. Vegen buktet seg opp og ned langs fjellsidene, med vegetasjon man ikke finner så høyt over havet i Norge! Det var masse pinjeskog, blant annet.

Her er et par glimt fra turen. Det skal bemerkes at vinden var så kraftig denne dagen at fotografen knapt kunne holde seg på beina! Senere fikk vi vite at det var orkan i kastene…

dsc_6064

Rett som det var, dukket det opp små puebloer i fjellsidene. Utrolig! «Dei bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu»!

Da vi nærmet oss Guadalest, åpenbarte dette synet seg:

dsc_6062

Man skulle nesten tro det var fra en film….

Til tross for storm og stengte turistattraksjoner, var vi alle enige om at det hadde vært en fin tur! Vi var få kilometer fra brennende områder i La Nucía og Alfaz del Pi denne lørdagen. Alt ble propert dekket av Vikingpostens medarbeidere, til beste for befolkningen i gamlelandet, både i NRK 1 og 2 samt Nyhetskanalen i TV2.

Da vi vendte våre synsmettede neser tilbake til vår hule i Alcoi, ble vi oppmerksomme på et fenomen som vi mest er vant til på Hardangervidda og denslags; nemlig fastboltede brøytepinner! Det er sannelig et mangfoldig land vi bor i!

brc3b8ytepinner

Del dette: