22 mai

Nakjin å einsle’

Så kom den – kjennelsen og dommen mot tidligere ordfører Rune Øygard. Han er kjent skyldig i seksuelle overgrep mot et barn under 16 år. Men ikke mot et barn under 14 år. Juryen fant det i hvert fall ikke tilstrekkelig bevist.

Faksimile fra VG nett 22. mai 2013
Faksimile fra VG nett 22. mai 2013

Så slapp vi å gremme oss lenger over hvordan voksne folk kunne sno seg unna en nokså opplagt sak.

Forsvarer MYL mener han bare vil få noen måneders fengsel. Han har jo hatt det så tøfft, stakkars. Det burde han ha tenkt på for lenge siden!

Altså mye mindre enn i Tingretten.

Men mannen som beviselig har begått flere ti-talls seksuelle overgrep mot en mindreårig, manipulert henne, benyttet sin maktposisjon, kjøpt henne med klær og smykker og dertil fristet med møter med politiske maktpersoner og andre kjendiser – skal det være noe formildende? Han har dertil åpnet sårene hennes på nytt ved å ta det hele til lagmannsretten og tilrettelagt for en ny, ydmykende runde for henne, der hun, for en hel verden har måttet fortelle ting hun skammer seg over, og som er überflaut for henne å innrømme at hun har latt seg lede til.

Hvorfor trodde juryen bare på jenta etter hun ble 14 år? Mystisk!

Straffen bør skjerpes, spør du meg. Rammen er inntil seks år. Gi ham seks år! Punktum!

Del dette:
14 okt

Modig jente i Vågå

Har noen reflektert over hva det koster jenta som har beskyldt den elskede ordføreren i Vågå å gå til sak mot ham?

Hun  synes synd på ham, og har flere ganger gjort det gjennom perioden de har hatt nærkontakt.

Hun ville egentlig ikke at han skulle anmeldes, han hadde jo vært snill og grei på så mange områder, egentlig.

Hun er, etter mitt kjennskap til saken, utsatt for en klassisk incestuøs overgriper. En som  først vinner tillit, og som flytter grenser helt til den dagen overgrepet skjer, som en nærmest ubetydelig overgang fra greit til ugreit.

Han er ikke pedofil. Den fornærmede jenta er i oppvåkningsfasen, i puberteten. Hun skal i løpet av noen vanskelige tenår bli kvinne. Det skulle ikke forundre meg om ordføreren har tatt mål av seg til å “hjelpe henne over” til voksen tilstand.

Hun har skjønt at ved å bruke sine begynnende kvinnelige egenskaper, får hun mer av det posivite, og tåler heller det skamfulle som følger med. Hun er blitt beskyldt for å være grenseløs. Denne mannen har heller ingen grenser. Han må være et interessant studium for psykiatere. Hva får en høyt aktet mann, politiker, til å spore så totalt av?

Da en tilsvarende problemstilling rammet oss, sa en nær psykiater-venn at dessverre var dette noe alle menn i en gitt situasjon kunne utføre. Et overgrep. Tråkke over grenser til barnet/ungdommen. Det er deprimerende å tenke på. Samtidig som det må være en samlet kvinneoppgave å kvalitetssikre våre menn!

Etter fredagens avsløringer i tingretten på Lillehammer, levnes ikke tiltalte noen politisk framtid. Først prøver han å projisere hele problemstillingen over på partiledelsen i Arbeiderpartiet. “De har ikke orientert ham om hva de tenker”. Fortjener han det? Næsj!

Det blir spennende å se hvordan disse høyt profilerte og mæktige kjendisvennene som skal være sentrale vitner i saken nå kommer til å uttale seg. De har muligens fått med seg at et menneske kan ha forskjellige uttrykk, alt etter hvem han/hun er sammen med.

Jeg beundrer motet til jenta. Først beskrevet som en hjelpetrengende, forsakt og ressurssvak liten tingest. Av ordføreren.

Ordføreren i Vågå er erklært politisk død. Alt det han har vært utsatt for de siste dagene kan gjøre  ham suicidal. Håper noen våker over ham så han ikke slipper så lett unna.

Del dette:
12 okt

Ny engasjerende rettssak

Vi lærte mye juss under terroristrettssaken i vår. Så mye at vi var godt forberedt når høstens “gysare” startet på Lillehammer denne uka.

Den tiltalte ordføreren har hatt sjumilsstøvler på når det gjelder pressedekning og støtte fra miljøer “som betyr noe” i dal’n, og ellers.

Jeg har ingen kjennskap til verken den fornærmede eller tiltalte i denne saken. Likevel vet jeg hvem jeg tror på. Det vet jeg fordi jeg var i tvil en gang før. En gang da dette var mye viktigere for meg, fordi det gjaldt mine nærmeste.  At jeg egentlig aldri var i tvil ble jeg klar over først senere. I slike saker hersker intuisjonen. Det gjelder å få den til å spille sammen med jussen.

Den gangen ble spetakkelet stanset og avverget før det kom så langt som det tilsynelatende har gjort i denne saken. Uten at sårene av den grunn ble mindre. Eller blir mindre. De rives nemlig opp jevnlig, gjennom søvnløse og sårbare netter.

DET skulle ordføreren i Vågå og alle de tusenvis av voksne menn som har begått samme synd ha visst. Der de trodde de var jevnbyrdige og “koselige” og bare mente å oppdra jenta i den voksne verdens vidunderligheter av noen opplevelser. LENGE før tiden. LENGE før de var modne for det, og når de ble modne for det, slett IKKE med en gammel gris på 5o år!

Rettssaken på Lillehammer kommer til å stå om troverdighet. Om da ikke påtalemyndighetene har såpass fellende indisier at det holder til dom. Det kommer til å bli omkamp mellom David og Goliat.

For en som kun kan forholde seg til det som framkommer i media, skal det ikke sies mer i denne omgang. Men, jeg kjenner lusa på gangen…

Del dette: