22 jun

Man må prioritere sine gleder!

En ganske forskrudd overskrift, kanskje? Vanligvis sier jeg at man må velge sine ergrelser med omhu. Dette er to sider av samme sak, hvis du ser det med metablikket ditt…

Sørensen er min, men også engasjet i andre
Sørensen er min, men også engasjert i andre

Sørensen er en dedikert og interessert mann. Han lar seg lett rive med i mange sammenhenger. Han gir råd, han tar nesten over bisnissen din, om du ikke passer på, og han er en fantastisk sparringspartner når du får tillit til ham.

Han er over i pensjonistenes rekker. Han har kanskje ikke helt funnet ut hvor den rekken er… For han er faktisk veldig dedikert og interessert fremdeles. En velsignet og vakker egenskap!

Resultatet er at han blandes inn i sammensurier han ikke helt ser konsekvensene av…

I dag hadde vi en god samtale om alt dette. Han har blitt god venn med et par Carlos-er i byen vår. Den ene, Juan Carlos, er en ærverdig gammel mann, kunstner, som først nå er blitt anerkjent. Den andre er en ung innvandrer, fra Tyskland og Portugal, som har mange ideer og tro på seg selv og framtiden.

Hvem skal han satse på?

Jo – kunstneren. Pensjonisten med pasjon. Han skal ikke drive bisniss i den forstand mer. Ungdomsklubber og den slags er for yngre. For en avklaring!

Han skal selvfølgelig omgås begge, ha kaffe og en øl og sånn, men hjertet ligger nærmest den du vet. Også meg da!!!

Godt at vi skiltes som venner….

(Vi reiser på hver vår ferie i mårra)

Del dette:
17 apr

Total ensomhet

Vi har kommet til den tiden av året der canariske fjell tømmes for levende vesener på to bein. Vel, ikke totalt, men det er påfallende færre folk ute og går, selv på de stiene som er mest travle tidligere på vinteren.

Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.
Denne stien var ikke veldig stille tidligere på året.

Langpendlerne har reist hjem for sommeren. Det skjer hvert år. Litt senere enn trekkfuglene. Eller omtrent samtidig. I hvert fall når april er kommet seg godt av gårde, har de pakket sammen, tatt farvel med sine venner i syd, og dratt hjem til den norske sommeren. Eller den svenske, danske eller tyske. De returnerer i slutten av september eller oktober. Inntil da kan vi nyte fjellroen. Og jeg håper at fjellvandrerne klarer å ta med seg tomflaskene sine ned igjen neste gang…

Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!
Det er meg ubegripelig at man ikke klarer å ta med seg en tom plastflaske ned igjen. De forsvinner ALDRI!

Jeg er ikke vant til å gjøre ting på egenhånd. Når man lever i tosomhet blir man fort avhengig av selskapet det gir. Og jeg setter veldig pris på dette samspillet med Sørensen. Virkelig! Men noen ganger tenker jeg det er godt å utfordre meg litt på å operere på egenhånd. Det er ikke så lenge siden jeg fortalte om en selvstendig ekspedisjon til IKEA. I dag hadde jeg lyst til å gå denne turen fra Patalavaca, til Korset, litt innover, for deretter å gå ned igjen. Vi har gått turen før, sammen, og det er bare egentlig en liten bit som er litt skummel. Klatringen opp til Korset. Med dyp konsentrasjon og pauser før svimmelhet satte inn, gikk det utmerket. Og for en fin tur! Og altså lite folk. Dette akter jeg å gjøre mer!

Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng
Staver er gode å ha, både for ekstra trening, men også for støtte i ulendt terreng

Så utrolig heldig jeg er som har denne ensomheten bare korte stunder om gangen! Jeg er glad i å problematisere, og tenker selvfølgelig veldig mye på den dagen jeg muligens blir igjen alene, for resten av livet. Jeg tror jeg har godt av å ha prøvd å gjøre noen hverdagsting og noen helgeting alene før den tid.

Er du for knyttet til din partner? Har du faste ting du gjør bare for deg selv?

Del dette:
18 sep

Hvor ble det av bloggleden?

Etter at jeg la ned nettmagasinet Mitt Spania i juli, var planen å fortsette å skrive. Men i et annet format. Bloggformatet. Jeg la trøstig i veg, og fikk kjemperespons. På det meste 6.000 lesere av en artikkel.

3201.jpg:

– Alltid oppmuntrende med intelligente og krevende lesere!

Nå har hverdagene innhentet meg, fokuset er på helt andre ting enn blogg, og dermed har en viss form for skrivevegring utviklet seg. Det er hyggelig at så mange liker det jeg skriver. Det har vært kjempeflott å lese gode tilbakemeldinger både her og der. Noen nettroll har jeg også støtt på, men selv om de forsurer dagen, har jeg bestemt meg for å neglisjere dem. Spesielt fordi de utgjør et så forsvinnende lite antall, er det dumt å hefte seg ved dem.

At dere følger meg i tankegangen og forstår mine underfundigheter gjør at jeg tror jeg har helt spesielle lesere. Det er noe å bygge videre på!

Blir det flere innlegg? Jeg tror det. Men ambisjonene om å poste noe nytt hver dag, har jeg lagt fra meg. Jeg er ikke slik at jeg bare kan lire av meg noe, eller trylle fram lesverdige bloggerier på løpende bånd. Det blir nok helst betraktninger fra en lun veranda, som jeg startet opp med i 2006. Jeg har blogget sammenhengende helt siden da, og tenker at det må være tillatt å ha seg en pust i bakken også. Betraktninger om livet, døden og kjærligheten – et utømmelig tema. Ispedd mine tanker om hendelser fjernt eller nært. Jeg har fortsatt noe å ytre.

Nå som valget er over i Norge kan man kanskje hente litt saftige avisartikler å raljere med, om ikke annet. Kanskje jeg også skal dele glimt fra mitt nye hverdagsliv.

I mellomtiden – god helg! Kanskje rammes jeg av skrivekløe igjen – vi ses plutselig!

Del dette:
9 aug

Valgets kvelere

Nå er tiden kommet. Det kvesses klør og spisses formuleringer. Velgere skal tas med storm og bringes til valgurnene for politiske vinninger.

978x

Erna og Jonas får mange anledninger til å krangle i høst. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (hentet fra dagbladet.no 8.8.15)

Man ser det hele på avstand når man bor på Gran Canaria og skal snakke om kommunevalget i Norge. Men det er flere steder det også er valg. Ikke minst i Spania. Og jammen har de begynt å bruse med fjøra de ulike kandidatene som skal kjempe om å bli republikanernes presidentkandidat i USA om to år, også. Sirkus Trump!

Norge først
Erna og Jonas har møtt hverandre til første dyst. Durkdrevne Erna, som er vant til å turnere motstandere i debatter med høy temperatur valset over Jonas, som mest har talt til sine egne, og fått stående applaus. Dessuten har de ikke så mye å krangle om. Høyre og Ap er ganske like på mange områder. Det er først når Siv starter sitt maskingevær at man ser forskjellene. For jammen vil hun ikke fortsette å gi skattelette til de privilegerte nå når norsk økonomi sliter med arbeidsplasser som legges ned. Tør vi heller foreslå å se på lettelser for små og mellomstore bedrifter? Det er her verdiene har størst mulighet for å skapes. De kveles av forskrifter og retningslinjer og avgifter og skatter. Det er ikke sånn man stimulerer til økt satsning.

Så får vi se hvorvidt de største profilene makter å trekke denne valgkampen ned til kommunenivå. Det er tross alt her det skal velges. Samarbeidskonstellasjoner er helt forskjellige fra kommune til kommune. Heldigvis. Så får vi kanskje se noe til hva flere mener om kommunesammenslåing?

Jeg tror temperaturen blir høy, og så håper jeg at kommunepolitikerne vinner dette valget. 14. september.

Spania
I november er det fire år siden Mariano Rajoy gikk seirende ut av den politiske nasjonale maktkampen. Det var en regjeringslei Zapatero (PSOE) som gladelig overlot styrepinnen, tilsynelatende. Landet var midt inne i sin verste krise på mange år. Tallenes tale ble mer negative for hver dag som gikk, og folket ville ha endringer. Det fikk de. Og Rajoy med sitt Partido Popular skulle redde landet. Han fikk ikke mye spillerom. Det meste av den økonomiske politikken de siste årene er et resultat av EUs føringer. Det skal Rajoy ha, han har tatt signalene fra EU-eliten i Brüssel, og Spania har gjennom hestekuren snudd skuta og seiler nå opp som en økonomisk trygg havn i Europa. Ikke uten at noen har tatt skade, selvfølgelig. Det har gått hardt utover både undervisning og helse. Mange spanjoler har slitt. Store folkemengder fra Sør-Amerika har forlatt landet. Like så nordafrikanerne. Spanjoler med høy utdanning har også flyktet landet for å få jobb. Blant annet i Norge. Ungdomsledigheten er fortsatt på over 50 prosent. Man får en hel generasjon uten tilknytning til arbeidslivet. Når kompetansen også har forsvunnet, vil det bli store utfordringer i kjølvannet av den langvarige krisen. Og da innbefatter jeg dyktige håndverkere av både søramerikansk og nordafrikansk opprinnelse.

Hva skjer så til høsten? Det har poppet opp nye politiske partier de senere årene, som kommer til å utfordre de tradisjonelt sterke. Podemos er det partiet som har overrasket mest. Ved EU-valget i 2014 fikk de åtte prosent av de spanske stemmene. Podemos (= vi kan) er et venstreorientert protestparti, som kjemper mot korrupsjon og sosiale forskjeller. Det blir spennende å se om de har tyngde nok når det kommer til stykket.

Regjeringspartiet PP har forberedt seg godt, blant annet ved å innføre en ny lov der man slår hardt ned på protestaksjoner mot den politiske ledelsen i landet. Det ligner mer på rester fra Francos regime enn noe annet. Det kan godt hende at Rajoy  må pakke snippesken og gå ved årets valg i Spania. For oss som bor her er det spennende å følge med.

USA
Det er lenge før man skal gå til valg på ny president i USA. To år. Men nå er tiden inne for å posisjonere seg i forhold til eget parti, og hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Det ser ikke ut til at Hillary Clinton har noen alvorlig konkurrent fra det demokratiske partiet. På den andre fløyen foregår det derimot diverse. Finans- og golfkongen Donald Trump har kastet seg inn i kampen for sitt kandidatur. Og det på en så uortodoks måte at det virker utrolig at noen kan ta ham seriøst. Uten erfaring overhodet fra politisk arbeid, spesielt utenrikspolitisk, framstår han som en klovn i glasshus. Dette ligner på en tidligere president, hvis bakgrunn var fra Hollywood, og hvis fornavn rimer godt på Donald. Han har sagt at han ikke uten videre vil støtte noen annen republikansk kandidat hvis han blir forkastet. Han kan tenke seg å stille som uavhengig kandidat. Det morsomme er at han ikke har noen sjanse selv, republikanerne får dermed heller ingen sjanse, siden noen tross alt vil stemme på den uavhengige. Dermed seiler Hillary opp som favoritt til å vinne plassen i det hvite hus. Kanskje er det økonomisk best også? Kanskje hun har et lager av gamle klær og kjøkkenutstyr stående i et kott i det hvite hus fra forrige gang hun bodde der.

Jeg bør kanskje nevne Hellas. Det har vært stille derfra en uke nå. Statsminister Tsipras har vært i utrolig hardt vær. Hadde han tatt en litt annen holdning fra han startet i januar 2015, ville kanskje ikke alt ha kommet så brått på nå. Men vi får se. Om Hellas får ettergitt gjeld, var kanskje strategien riktig likevel?

Det blir ingen kjedelig høst og vinter. Og tenk, alt dette i et år det ikke er OL!

————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
16 jul

– Fordi jeg har fortjent det!

Jeg føler meg heldig og privilegert som kan bo i Spania.

Det er mange som omgir seg med ord som både hell og privilegier når de skal omtale sin eller andres feriebolig, eller heltidstilværelse ved Middelhavets bredd.

Kom framtid!
Kom framtid!

Nei, det handler verken om hell eller privilegier. Det er godt planlagt og gjennomført, fordi man har prioritert sånn i livet. Andre prioriterer annerledes. Ingen ting er bedre enn noe annet. Det er resultatet av egne valg.

Da Sørensen og jeg valgte å rykke oss opp med roten og flytte til Spania for over ni år siden, var det et resultat av en felles drøm om å gjøre noe helt annerledes resten av livet. Det skulle være slutt på vekkerklokke og skraping av is, bare for å nevne et par detaljer.

Man kan si det var modig, men skulle vi hoppe måtte vi gjøre det i ett hopp, ellers hadde det ikke blitt noe særlig til flytting.

Har du bruk for leiebil for flyttelass eller annet? Klikk her. Garantert beste tilbud for deg hvor som helst i verden.

Alle valg man tar, får konsekvenser. Vi har blant annet opparbeidet oss et svært hull i pensjonsopptjeningen. Men det var altså vårt valg. Vi har også prioritert bort hytter, båt og andre avvekslingsaktiviteter, inklusive gjeld. Hvem trenger egentlig ferie og avveksling når man bor midt i paradis?

Nei, jeg savner ikke den norske vinteren. Overhodet ikke. Av og til legger jeg inn et besøk til gamlelandet på våren. Våren i Norge er unik! Når det livnar i lundar og lauvast i li, kan ingen ting måle seg med Norge. Vi har jobbet for å ha mulighet til å reise. Vi har prioritert det slik det også. Og så ser jeg barnebarna mine mer her enn jeg ville ha gjort i Norge. Å besøke mormor i Hønefoss hadde nok ikke vært like attraktivt som å tilbringe noen uker om sommeren i Spania.

At jeg nå lever et liv som jeg er svært fornøyd med, er et resultat av de valg jeg har gjort. Det spiller ingen rolle for meg om du synes det er helt borti natta. Du har gjort dine valg. Og de respekterer jeg.

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

Del dette:
6 mar

Lyssky virksomhet fram i lyset

Så har Lysbakken stått fram som en politisk leder av dimensjon. I følge ham selv og Kristin Halvorsen. Det er faktisk ikke flere som hevder det med noen som helst tyngde.

Jeg slutter aldri å bli overrasket over angrende syndere. Angeren kommer først når synden er avslørt av andre. Hadde den ikke blit avslørt ville ikke blitt noen anger. Er dette et menneskelig trekk, eller gjeldet det først og fremst maktpersoner?

Jeg tror det først og fremst gjelder folk som har vokset seg inn i posisjoner de aldri skulle hatt. Så uærbødig er jeg. Vi andre, vi ber om unnskyldning når vi har tråkket feil, uten at noen behøver å gjøre oss oppmerksom på det. Det er et tegn på at man anser seg selv som et helt menneske. Med feil og mangler, pågangsmot og viljestyrke. Alle egenskapene som skal til for å leve. I det store og hele.

At ingen snakker om Lysbakkens utilstrekkelige lederskap i departementet uten regler, er meg en gåte. Det har sett stygt ut lenge, og nå var det ingen utvei.
Det festlige i dette var hans mail til sin statssekretær om tildelingene i fjor høst kunne være noe å gjøre presse på? De har vel fått presse så det holder…

Jeg anklager ikke Lysbakken fordi han har gjort feil. Jeg anklager ham for ikke å ha gjort jobben sin, lyttet til erfarne fagfolk og vist manglende politisk dømmekraft. Klart han måtte gå! Men at han nå skal velges som ny SV-leder er helt uforståelig. Totalt meningsløst! Og det handler ikke om at han aldri mer skal kunne få tillit. Det er tidspunktet og den manglende dømmekraften har har vist innenfor et departements begrensede fagområde. Nå skal han lede en hel politisk organisasjon med hud og hår, og håpet er vel fra medlemmene at han skal lede dem inn til politisk seier? Nei, ikke Lysbakken! Ikke nå!

Jeg anbefaler Kristin Halvorsen å ri denne stormen av ved å sitte en stund til. Et ekstraordinært årsmøte kan velge ny leder utpå høsten. Det er tidsnok til å bli varm i regjeringstrøya til neste stortingsvalg. Hvis ikke, kan SV bare pakke sammen. Det blir ikke slagkraft av slikt politisk håndverk!

Del dette:
13 aug

Vei i vellinga…?

Han gikk til generalforsamlingen, hadde fått seg tolk, og kom hjem og forkynte at han var den nye presidenten.

Det var aldeles for mye for meg å fordøye en fredag kveld. Vi bor i en totalt spansk urbanisasjon. De fleste har sitt sommerhus her, og det var for å forhindre at noen av de skulle bli president at min Sørensen stilte seg til disposisjon.

Min Sørensen som er veldig dårlig i spansk, men desto bedre i kroppsspråk, som han ofte påpeker.

Jeg ble sjokkert. Jeg innrømmer det. Jeg startet en øyeblikkelig problematiseringsprosess. Som førte ham i vanry, og meg med. Kanskje.

Så måtte jeg ta inn over meg at det ikke var noen som var interessert i vervet. Det minte meg om gamle dagers valg av tillitsvalgt eller elevrådsformann. Ingen ville da heller. Jeg ble ofte den som ble valgt, fordi jeg viste ansvar.

Det er jo det Sørensen har gjort i dag. Vist ansvar. For at presidenten skal være en som bor her hele året.

Kanskje kan det være duket for å få  vekk de ekle, helt meningsløse «parkeringforbudt skiltene» rundt omkring?

Kanskje følger det med store privilegier som president? Det tror jeg ikke. Har ikke sett at tidligere president har byttet bil så lenge vi har bodd her….

Hvordan han skal takle utfordringene som kommer vet jeg ikke. Jeg får bare si som min datter sa da hun døpte snekka vår for mange, mange år siden: «Måtte hell og lykke følge deg på alle dine hav»…

Del dette:
4 nov

Også du, min bror Contador

Det har vært kjent en stund, men sannheten kryper først nå inn i venene til spanjolene. Flaggene fjernes ett etter ett fra balkonger. Skuffelsen over sykkelhelten er total. Få setter lit til hans noe desperate forklaringer om hvordan det kunne finnes spor i hans ellers ubesudlede blod.

Det er vel ikke tvil om at Spania er et ungt demokrati. Det er en god del som fortsatt tar snarveier for å oppnå posisjoner og egne fordeler. Vi ser det tydelig i politikken og det skjer helt sikkert i næringslivet, selv om de ikke har vært gått etter like mye i sømmene.

Åpenhet er eneste vei til et rent samfunn. Man får aldri til det 100 prosent, men det må være målet.

Makt har vært forbundet med privilegier i Spania, som i mange andre land. Noen tror at det fortsatt er slik. At man, fordi man har en posisjon i politikken, kan tillate seg ting. Privilegier som kommer dem selv og familie og venner til gode.

Et sykdomstegn. Bare ved en politisk styring som setter søkelyset på denne problematikken kan det bli bedre. Det vil si PSOE i Spania. De har heller ikke vært fri for påtaler og skandaler. Men grunntanken strider i mot borgelige privilegier. Det er det som er medisinen i Spania nå.

Vi ser at Obama etter to år har fått motbør fra tvilende amerikanere. Hva tror de egentlig det er mulig å oppnå på to år? Obama har jobbet hardt. Innenriks. Dessuten har han hatt et navn å ta vare på utenriks.

Det er, etter min mening. et tegn i tiden, at politikere i posisjon gis meget begrenset tid til å etablere et nytt system

Jeg kan sammenligne med et regime jeg kjenner godt. Kultur, kor. Å danne et kor, skape musikk, tar tid. Det skal skapes tillit, innføres nye måter å dirigere på, bokstavelig talt, og sluttproduktet skal bli spiselig for de fleste. Det skjer ikke. Får man til musikken er det likevel bare noen som liker den.

Nå kom jeg langt utafor Contador her. Men han er vel også langt utafor….

Del dette: