29 sep

Vil du vite en hemmelighet?!

Alle har hemmeligheter. Og en hemmelighet er noe du forteller til én om gangen… Haha. Var det sånn det var?

hemmelighet

– bildet er lånt av familieverden.no – finnes det noe mer troløst enn jenter seg imellom?

Noen ganger i livet blir du fortalt de dypeste hemmeligheter, som du lover på tro og ære å holde for deg selv. Vanligvis er det uproblematisk. Jeg er stum som en østers. Det er derfor tilliten mellom meg og mine barn og mine venner holder seg godt. Vi går ikke rundt og røper noe fra våre diskrete samtaler. Det er ikke nødvendig å si det en gang.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Jeg har likevel ikke så sjelden opplevd å få servert hemmeligheter på løpende bånd. Ting vedkommende på tro og ære hadde lovt å holde for seg selv.

– dette må du ikke si til noen, altså!

Selvfølgelig sier jeg det ikke! Er det så selvfølgelig?

Andre ganger tar jeg meg den friheten det er og hinte om ett eller annet. I det godes hensikt…

Finnes det noe slikt?

Fortrolighet er en skjør materie. Jeg har brent meg utallige ganger på den. Det gjør jeg aldri mer! Jeg er tett som en forkjølet nese i februar! Eller andre tette materialer! Det er den gyldne regel som kommer til anvendelse her – ikke gjør mot andre det du ikke vil at de skal gjøre mot deg!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Hva er det som er så spennende med hemmeligheter du får høre, som gjøre at du må fortelle dem videre?

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
29 aug

Der sletta jeg deg!

Flyktige bekjentskaper blir bare enda mer flyktige på Facebook. Vennskap in spe er umulig å opprettholde uten bankende hjerter. Ikke liker jeg å ha «venner» som snoker i mine private sfærer heller.

11709962_835724616513615_1131154460857368833_o

– Hjertelig sommertreff etter 40 år. Thank you, Facebook!

Jeg har fått kontakt med en del gamle venner fra barndoms- og ungdomstid gjennom Facebook. De fleste har jeg fått et sterkere bånd til gjennom denne virtuelle slarvekanalen. Det siste, gode eksemplet på at Facebook er god å ha i så måte, var i sommer da jeg besøkte min ultimate barndomsvenninne i Norge. På en biltur kontaktet vi en tredje barndomsvenninne, der vi fant kontaktopplysninger og meldingsmuligheter via Facebook, og vips, så fikk vi en fantastisk ettermiddag. Det må ha vært minst 40 år siden akkurat vi tre møttes sist. Herlig!

Har du bruk for leiebil for å besøke vennene dine? Klikk her.

Kanskje er det slik at når man bor i Spania så er det vanskelig å knytte vennskap. Dette har jeg vært inne på før også. Jeg har i hvert fall vanskelig for det. Derfor er det noen som kommer og går i livet. Noen trodde man på var et skikkelig venneemner, men så ble det aldri slik. Jeg synes det er vanskelig å bli ordentlig venner med noen i den alderen jeg er nå. Jeg er glad for funksjonen der jeg, uten å slette, kan poste ting og tang bare til glede (?) for de jeg ønsker skal se det. De som er utestengt der, er i faresonen. Men jeg tror ikke de bryr seg om det. Ved neste opprydding forsvinner de også. (Dette hørtes fryktelig ut). De aller fleste forblir, altså. Det er gode bekjentskaper. Gode mennesker å ha der ute i verdensveven.

Nå treffer jeg mange, ualminnelig kjekke mennesker på jobben min. Der er jeg privilegert. Det er et gode jeg setter pris på etter mange år som frilans på hjemmekontor. Mange vil kanskje allerede kalle det venner. Jeg kaller det gode kollegaer. Enn så lenge… Kanskje er det noen som kan bli noe mer? Men da vet jeg at jeg må gjøre en innsats selv.

Den forbaskede fjesboka innbiller oss at vi har så innmari mange venner. Vi har ikke det, vet du! Det tar tid og krefter å bygge vennskapsbånd. Den investeringen kommer man ikke utenom om man vil ha venner.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

I mens er jeg også fornøyd med gode historier, flotte bilder, fantastiske sitater og hjelp til å fange opp gode avisartikler. Der synes jeg Facebook har en god misjon. For ikke å snakke om når ungene mine velsigner verdensveven med bilder fra hverdag og helg, da. De må jo det, når jeg ikke makter snapchat…

Er dine Facebookvenner flyktige eller varige?

——————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på FacebookSpaniasol – Betraktninger

 

Del dette:
30 jul

Er gamle tomter gyldne?

Vi tilbringer noen dager i området vi har bodd i ni år. Jeg er ganske overrasket over at gjensynet ikke er hjerteligere. Fra min side. Det må bety at jeg er ferdig her.

cropped-dsc_2341.jpg

– Det finnes alltid en ny soloppgang ett eller annet sted på jorden

Når jeg en sjelden gang nærmer meg hjembygda i Norge, banker hjertet litt ekstra fort. Jeg smiler gjenkjennende til landskap og landemerker. Det blir selvfølgelig ikke det samme å komme «hemmat» etter at mor og far ble borte for noen år siden, men likevel er det min barndoms dal der jeg har tråkket mine barnesko, og levd lykkelig.

Å bo i Spania er noe helt annet. Her er det vanskelig å slå rot. Det er utfordrende å bli venner med noen. For vips, så har de bestemt seg for å flytte. Eller så hender det at de dør også. Jeg blir uvilkårlig avvisende og holder folk på en armlengdes avstand, for å beskytte meg selv mot et mulig tap i framtiden. Og så ser man en veldig polarisering. Har noen en gang kommet med et litt uheldig utsagn, glemmes det aldri. Du blir stemplet, og «alle» forventer bare tøv og tant fra deg for all framtid. Sånne er det enkelt å forlate. Eller la gå. Betingelsesløs raushet er en mangelvare.

Dessuten er det vanskelig å finne noen man virkelig kjenner seg på bølgelengde med. Jeg har møtt mange som jeg synes er utrolig trivelige. Men de forblir for meg bekjente over tid. For meg stikker begrepet vennskap veldig dypt. Da går man gjennom ild og vann og stiller opp for hverandre i tykt og tynt. Jeg vet at noen har det slik her. Det er noen damer jeg har stor respekt for, som møtes, har det grådig artig sammen, og som støtter hverandre når kroppen begynner å fuske og man trenger en hjelpende hånd. Det er så godt å se på! Det finnes sikkert mange slike eksempler. Og jeg sutrer ikke. Jeg har hatt mange gode samtaler opp gjennom årene.

Men for meg var det lite å komme tilbake til nå. Vi har møtt noen, og skal møte flere, som har satt spor i hjerterota. De tar jeg med meg videre, og føler meg beriket. Noen er jeg på nett med også. De er der uavhengig av sted og tid.

Jeg har skrevet om vennskap før. Du kan lese innlegget her: BBF (best friends forever) – Er det mulig å leve uten venner?

Det som også har slått meg når vi har fartet rundt i området er at hjertet banker ikke slik det gjør når jeg er på veg «hemmat». Kan det være at vi egentlig er ferdige med dette området?

Jeg tror det. Det var et pust i sivet. For en stakket stund. Livet går videre her, som der vi er nå, gamle reiser hjem til Norge, og nye kommer til. Et liv for nomader. Jeg vil bo og høre til. Det har jeg funnet nå. For en stund. Jeg er sikker på at jeg finner et nytt «smultronställe» når tiden er inne for det.

Hva skal til for at du skal høre til?

Del dette:
29 jun

BFF (Best Friend Forever) – er det mulig å leve uten venner?

Jeg har akkurat tilbrakt en helg med min venninne. Vi har kjent hverandre i omtrent 55 år. Og trenger ikke lang tid for å være på bølgelengde når vi møtes. Ca 15 sekunder, vil jeg anslå.

Alle burde investere i en bestevenn
Alle burde investere i en bestevenn

Hva er det med Anne? Jeg bruker hennes reelle navn, siden det utelukkende er positive vendinger rundt henne.

Først og fremst er det sånn at har du beholdt en venninne i 55 år, så er det snakk om tillit, respekt og anerkjennelse. Gjensidig sådan. Man går ikke rundt og tenker eller snakker stygt om vennene sine. Man forsvarer dem, taler vel om dem, og anerkjenner dem når de har fått til noe.

Dernest er det snakk om raushet. Jeg har fått høre mange ganger at det var jeg som styrte henne da vi var unger og ungdom. Hm… Var det virkelig sånn? Joda, jeg tror nok det. Men det har kommet mye godt ut av det, får man si. Hun sitter godt og anerkjent i en ledende stilling i dag, og har sikkert lært litt om hvordan man ikke skal gjøre ting, og kanskje også hva som er lurt, allerede fra barndommen. (Jeg liker å tro at det er slik).

Har du bruk for leiebil for å besøke venner? Klikk her.

Intet tema er for stort, eller for lite. Når vi har våre, litt uregelmessige, treff, settes mange viktige saker på agendaen. Alt fra eldreomsorg til sosialvesen, skole, samfunn, avstandsforelskelser fra ungdomstiden og skrøpelige kropper. Dette var bare et bittelite utvalg. Det er ikke til å stikke under en stol at samtaleemnene har forandret seg med årene. Og bra er nå det. Vi løste nok verdensproblemer før også, men ikke med slik overbevisning som nå. For nå er storpolitikken veldig nærme oss, også i hverdagen.

Å dra på tur sammen er en fryd, i sol som i regn
Å dra på tur sammen er en fryd, i sol som i regn

En bestevenn er en som er der, som du ikke behøver å se så ofte, som du vet stiller opp hvis det trengs en vakker dag. Løgn er et fremmedord, og alt sies og mottas i beste mening.

Bruk booking.com neste gang du vil dra på tur med bestevennen din ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Det koster å ha et slikt vennskap. Ikke så mye i krone og øre, men immateriell investering. En sjelevenn skal man ikke kimse av. Du risikerer å bli hekta på for livet! Bring it on, sier jeg. Men ikke for mange, takk. Jeg klarer meg faktisk med en bestevenn utenom Sørensen.

Er det mulig å leve uten?

Ja, det går an, men livet og spesielt sjelslivet, blir mye fattigere. Da vi ble venner for 55 år siden var ikke utvalget så stort, der i Jammerdal. Men noe må det ha vært av kjemi mellom oss der på søndagsskole, for det fantes andre jenter også.

Tenk, å spise høye, hjemmelagede rekesmørbrød med bestevennen din! <3
Tenk, å spise høye, hjemmelagede rekesmørbrød med bestevennen din! <3

Har du en bestevenn? Og, ikke minst, ER du en bestevenn?

 

 

Del dette:
18 des

Ekte venner gir deg aldri terningkast

Venn er en status jeg ikke tar lett på. Det er ganske få som har fått den definisjonen i mitt liv. Jeg har hatt mange bekjente gjennom et langt liv. De svever der ute i periferien, og kommer sjelden lengre inn enn akkurat dit.

Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!
Gode venner pynter seg og danser flamenco, om nødvendig!

Hva skal til for at de skal få komme nærmere, og bli kalt venn?

  • De er der både på gode og vonde dager
  • De forsvarer deg
  • De tolererer at du mener noe annet enn de, og til og med forsvarer deg retten til det
  • De går ikke til andre og snakker deg ned, de forsvarer deg
  • De er ikke opptatt av å gi deg terningkast. Du er godtatt akkurat som du er
  • De går den tunge motbakken  med deg, og nyter suksessen din sammen med deg
  • De trenger ikke gå omveier for å fortelle deg sannheten
  • Du behøver ikke omgås dem ukentlig for å vite at de fremdeles er din venn
  • De ønsker deg alt vel, og gjør mot deg det de vil at andre skal gjøre mot dem

Hvor mange slike venner har du?

10858496_10205061039712930_5416856890007450797_n

Og til slutt; visdomsord fra Steve Jobs:

1601417_10152344497426612_7239067488054969633_n

Man finner mye bra på Facebook også…

Del dette: