24 jul

Jippi! I dag gikk nesten alt bra!

Du husker kanskje at jeg skrev om byråkrati i Spania og om hvor eitrende sint jeg blir på meg selv når jeg ikke har nok ord til å gjøre meg forstått?

– Har man penger og humør, går det meste bra til slutt

I dag gikk det meste glatt. Vi skulle hente bostedsbevisene våre, og søke om reisesertifikat.

Ingen kø. Ny mann i skranken fortalte at vi måtte betale våre gebyrer etter hva vi skulle bruke disse sertifikatene og bevisene til.

Har du bruk for leiebil for å la deg betjene av spansk byråkrati eller annet? Klikk her.

I alt fem stk. Ble betalt i automat, og vi takket oss selv for at vi ikke bare hadde en ny ti-euro seddel. Den tar ikke maskinen. Det er mange automater som ikke tar den nye ti-euroen for øvrig.

Etter betaling fikk vi bostedsbevis OG reisesertifikat. Alle sorger ble slukket på det kontoret.

Full av selvtillit og optimisme dro vi videre til Centro de Salud (legesenteret) for å få fastlege. Der var det ny kø. Vi hadde nummer 26, mens nummer ni ble ekspedert da vi satte oss.

Endelig vår tur. Jeg leverte inn padron (bostedsbevis), residencia og arbeidskontrakt med trygdenummer på. Jeg ba tynt om å få en fastlege som kunne litt engelsk. Det er så mye bedre, må jeg innrømme. Det er så godt at vi kan gå over til engelsk når mine spanske gloser har tatt slutt.

Jeg fikk mitt Centro Salud-kort, påført fastlege Oscar. Yey!!!

Verre var det med Sørensen. Som ikke er ansatt og som har lagt ned firmaet sitt, fordi han nå er pensjonist. Det var en verre nøtt å knekke. Her til lands aksepteres det ikke at man er pensjonist som 62-åring. Mange og lange prosedyrer må til, og han må betale sine trygdeavgifter, 60 euro per måned fram til han er 65 år, som for tiden er spansk pensjonsalder.

Nja… Er dette så lurt? Han er jo ikke syk, Sørensen. Skulle han bli akutt syk, er han dekket, selvfølgelig. Men til andre, ikke akutte ting, kan han, de gangene det eventuelt måtte være aktuelt, gå til privatpraktiserende lege. Han kan betale temmelig mye der, og enda spare penger.

Vi får tenke oss om, og så får han skaffe seg en god rådgiver, som kjenner både norske og kanariske forhold over sommeren. I tiraden fra ekspeditøren i informasjonen på helsesenteret kan det ha gått meg et par ord hus forbi…

Men det meste gikk bra, altså.

Her kan du lese om mine tidligere frustrasjoner: Jeg er eitrende sint og Spansk byråkrati i sommervarmen 

—————————————————————

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette:
7 jul

Spansk byråkrati i sommervarmen

Hvis noen har levd i den tro at alt fungerer likt samme hvor i det spanske territoriet du befinner deg, kan jeg herved avkrefte det. Det er en god stund siden jeg kunne ha gjort det, faktisk. Ble i dag påminnet om at byråkrati på sitt mest sendrektige er utålelig uansett. Og calima med stillestående luft og varme grader hjelper ikke på…

Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.
Et bittelite utvalg av spanske dokumenter for å skaffe seg bostedsbevis.

Når man bosetter seg i en spansk kommune over tid (faktisk om du oppholder deg mer enn tre måneder om gangen), skal du søke om bostedsbevis. Det er noe du vanligvis får utstedt over disk når du har med deg de nødvendige papirene. Sånn var det da vi flyttet til Torrevieja i sin tid, da vi flyttet til Mogán kommune i januar, og sånn trodde vi det ville bli når vi skulle melde oss inn i manntallet i San Bartelomé de Tirajana, der vi nå bor.

Har du bruk for leiebil? Kankje for å finne offentlige kontorer i Spania eller andre land? Klikk her.

NEI DA! Vi stilte oss i riktig kø med en gang, og kom etter 20 minutter fram til saksbehandler. Vi burde jo allerede der ha skjønt at dette var noe spesielt. Bare én? Som skulle betjene alle? Og ganske riktig. Vi fikk beskjed om at vi måtte dra hjem og fylle ut noen skjemaer, for så å vende tilbake med kopi av pass og det meste av papirer vi har ervervet gjennom ni år i Spania.

Sørensen hadde bestemt seg for at vi skulle få dette unna i dag, så vi returnerte mens svetten silte, fem minutter før stengetid. Ingen kø, og jeg leverte stolt alle våre kopier. I farger. Damen sorterte og stiftet sammen bunker, og det begynte å se lovende ut.

– Ta med dette bort der, pekte hun.

Vi gikk raskt bort, leverte papirene, og fikk dem stemplet.

– Jaha. Hva skjer nå? Hvor skal vi nå, spurte jeg enfoldig.

– Señora! Dere har levert en søknad. Kom tilbake om ti dager!

– Jamen, hva med reisesertifikatet? (Dette er noe vi som bor på en spansk øy blir velsignet med. Et sertifikat som gjør reiser til fastlandet og andre øyer rimeligere. Faktisk helt ned til halv pris) Vi trenger det raskt!!

– Det får dere når bostedsbeviset er i orden. Om ti dager!

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Vi vet at her er ti dager mer enn ti dager. Ti dager er ti ARBEIDSDAGER. Det skal holde hardt at alt er i orden til vi skal reise med ferge over til fastlandet 25. juli. Ti dager kan faktisk også overstige ti arbeidsdager. Om vi er riktig uheldige.

Dette kan bli en liten føljetong… Og en annen dag skal jeg fortelle hvordan det kan gå når man vil forsøke å få seg fastlege.

—————————————————————————————————————————————————————————-

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg henne på Facebook

8B157471-D023-46D1-913A6F91803D1053-40102A79-4A29-4DC3-A27F29B9BC295F87

Del dette:
30 okt

Jeg skulle bare ha en ny telefon…

12.10.12 Et veritabelt uvær på golfbanen rammer en åpen veske, og dermed min iPhone 3. Etter en time virket den, etter to timer var den svart. Helsvart.

Det er en sånn en jeg kanskje får, om en tid…

13.10.12 Jeg oppsøker et par butikker for å kjøpe den nye iPhone 5. Ingen har den, men jeg blir enig med Phone House på Zenia Boulevard om å kjøpe en 4S i stedet. Det skal bare porteres fra MasMovil til Orange først…

24.10.12 For å gjøre en lang historie noe kortere. Phone House er gitt opp. MasMovil nekter å oppgi tilstrekkelige data til at portering er mulig. Jeg oppsøker derfor Milar. Der kan jeg får skiftet hele regimet fra Orange ADSL, fastlinje og få mobilabonnement med gratis surfing, ringing, SMS-ing, og jeg vet ikke hva – for rimeligere peng enn vi har i dag. Joda, go for it!

– Naj… Det tar 8 uker da, før skiftingen er gjennomførbar.

Javel, så lenge vi har linje fra før, er vel ikke det noe problem.

– Det tar noen dager da, før du kan få mobiltelefonen din, mest fordi du ikke er spansk. Da må man sjekke alt mye bedre. Så det tar noen dager til…

29.10.12. I dag gikk jeg innom Milar. Tenkte at nå var alt sikkert i orden så jeg i hvert fall kunne få min HVITE iPhone 4S, som jeg var interessert i. Næsj! Jeg måtte betale 300 € i depositum for at skiftet fra Orange til Movistar kunne skje. Og da måtte jeg betale i Santander bank og fakse bekreftelsen etterpå…

I Santander kunne de ikke utføre jobben, fordi den måtte skje mellom to datoer i måneden, og dertil tidlig på morgenen, og det var slett ikke denne dagen!!! MEN jeg kunne betale fra nettbanken min!!!

Jeg gikk hjem og betalte, jeg da. Og sendte bekreftelse til Milar. Sendte nok en mail til dem for å be om bekreftelse på at min betaling var ok.

Da jeg ikke hørte noe, dro jeg innom Milar i kveld. Joda de hadde sett mailene mine, men de hadde jo ikke hørt noe fra selveste Movistar, så da var det ingen vits å informere meg.

Av hensyn til blodtrykk og den alminnelige fredstilstand i casaen, kommer jeg ikke til å nærme meg Milar før de ringer meg. Kanskje en gang på nyåret?

I mellomtiden har jeg en svart telefon, som fungerer. Det vil si at folk kan ringe meg. Når jeg er på 4-ern har jeg nytt nummer. For 4. gang etter at jeg flyttet til Spania. Yohooo!!!

Oppdatering

2.11.12 Dette har skjedd siden sist: På onsdag fikk jeg oppringing fra Milar om at de hadde fått inn noen iPhone 5, og at de ville tilby meg den ene, siden jeg hadde hatt så mye trøbbel…

Jeg sa JA TAKK!

I dag fikk jeg SMS fra Movistar om at det gikk framover med søknaden om overførsel til dem, og at jeg burde ta kontakt med “punta de venta” – altså butikken, eller Milar, som den nå er kjent som. Jeg så gjorde. Men det var jo ingen ting å hente der i dag heller. Det var jo helligdag i går, og siden det var fredag i dag, hadde jo mange tatt fri, inklusive de i Movistar.

Jeg kjenner jeg er blitt nesten apatisk. Da Gina – ja vi er blitt på fornavn nå – ville finne et nummer til meg, bare godtok jeg det første og beste. Men, neida, det ville ikke hun. Så fant hun et fin nummer, som jeg husket med en gang.

Kanskje får jeg telefonen min på mandag. Det begynner å dra seg mot en måned med svart telefon nå…

6.11.12

I dag ble dagen. Jeg dro liksågodt og hentet min iPhone 5. Den var enkel å kle opp. Sørensen sukket oppgitt over at jeg ikke trengte hjelp til noe annet enn å sette på plass sim-kortet.

Du verden, så kjekt det er å ha telefon man kan se displayet på! Og så er det et par finesser til…

Del dette: