27 okt

20 ting jeg har lært på 62 år

Overskriften kan kanskje få noen til å tro at jeg ikke har lært mer enn 20 ting på 62 år. Det er ikke tilfellet. Dette er et utplukk. I tilfeldig rekkefølge og prioritet. Og når jeg har trykket ‘enter’ kommer jeg helt sikkert til å tenke at det var andre ting som burde vært med. Men la gå. Det er jo fredag!

  1. Det går fint å lære seg en fredsmeglerrolle når man er midterste søsken, fra svært tidlig alder. Den er helt annerledes enn andre fredsmeglerroller, og duger ikke i arbeidslivet.
  2. Man kan trasse seg til ny kjole når storesøster har fått ny, hvis man går systematisk og forventer en langvarig kamp. Fordi man er godt oppdratt benytter man dog ikke denne kunnskapen for ofte.
  3. På skolen lønner det seg å følge godt med, og gjøre lekser. Å venne seg til gode arbeidsvaner i tidlig alder får man igjen for gjennom hele livet.
  4. Man kan lære seg matematikk til et visst nivå bare man går inn for det. Når interessen og evnen ikke er tilstrekkelig til stede, stopper det likevel relativt fort. Det er ikke lurt å velge realfagslinje på videregående hvis du ikke vet opp og ned på en passer, for eksempel. Eller er over gjennomsnittet interessert i analyser over meningsløse emner.
  5. Om man er sjenert som barn og tenåring går det faktisk over. Det har en tendens til å gjøre det relativt fort, bare man flytter ut og må ta ansvar selv. Og kaste seg uti det sosiale livet kan også være et godt råd.
  6. Man kan lære seg å sy kompliserte klesplagg ut fra mønstre bare man har mye flaks og litt tålmodighet, På min merittliste i så måte står både en aftendress i en vidunderlig turkis farge, en slalomdress, lekedress til en toåring samt en rekke langbukser med mer eller mindre hell.
  7. Det går an å få interesse for håndarbeid av arter man ikke trodde var mulig når man har små barn, og likevel må være hjemme de fleste kveldene i mange år. Her nevnes i fleng hardangersøm (ikke helt vellykket etter feilklipping som ikke helbredet seg selv), brodering av et ukjent antall løpere, puter og duker. Åkleer, som var så populært før, framsto både hengende og liggende. Mye julegaver der, gitt!
  8. Hadde man hatt samlemani, ville det nok ha tatt en kubikk å samle på alle påbegynte, men ikke fullførte strikkeplagg. Av ganske avansert art, må jeg legge til. Det ble dertil ferdigstilt en del også, så man kan krysse av for å ha vært en habil strikker. De som ble forlatt var enten helt feil i størrelse, mønsteret var feil slik at man måtte rekke opp MANGE omganger, eller man hadde gjort andre fatale feil. På dette tidspunkt i tilværelsen var nok ikke tålmodighet lenger en framtredende dyd.
  9. Hekling var en syssel som ble til umåtelig glede under juletreet. Altså de ferdigheklede produktene. Her snakker vi både om løpere, brikker, duker og sengetepper, om man er litt vennlig innstilt.
  10. Når man blir presentert for god litteratur på skolen øker sjansen for å fortsette å lese selv etter at man ikke trenger det av utdannelseshensyn. Å lese bøker har vært en nydelig tilføring til sjelens utvikling gjennom mange år.
  11. Etter at sjenansen er over kan det faktisk skje at man nesten ende i andre enden av skalaen. For meg endte det på revyscenen. Først som skuespiller, og når jeg hadde bevist at det var noe jeg klarte, var det viktigere for meg å jobbe bak scenen. Travle, men gode år.
  12. Musikk har vært en stor del av livet mitt. Helt fra tidlig, tidlig barndom, og oppgjennom ungdomstiden, der det ble forventet at vi skulle “sjunge og spelle og væra hyggelige” i familieselskapene rundt omkring. Senere ble det deltakelse i diverse kor, og jeg har også dirigert kor i rundt 20 år av mitt liv. Berikende, men altoppslukende. Spesielt for sånne som meg, som har bare to knapper. Av og på. Dirigerer du kor finnes selvsagt ingen avknapp. Det gikk så langt at det tok en brå slutt, og jeg har aldri mer deltatt aktivt, verken som sanger eller dirigent, og vet at jeg heller ikke kommer til å gjøre det. Det er dette som kalles å brenne sitt lys i begge ender.
  13. Musikk ble også en del av utdanningen min. Lærerutdanningen. Den hadde jeg ikke noe tro på at jeg skulle få bruk for all den stund jeg ikke hadde tenkt å jobbe som lærer. Men pedagogikken har vært til stor nytte i alle mine jobber, enten det har vært i eller utenfor skolen. Som leder i mange år var kanskje den pedagogiske grunnpilaren i meg den som gjorde at jeg forsto og kunne behandle mine medarbeidere som folk. Og så endte jeg opp i skolen på slutten av arbeidslivet også. Det var ekstra stas.
  14. I arbeidslivet har grunnholdningen fra barnsben av vært at man gjør en god jobb, står på og gjør sitt beste ( i hvert fall innimellom) fulgt meg. Og jeg er glad for å se at dette er noe mine barn også har fått med seg. Det gledes!
  15. Det går an å utvikle sitt politiske syn gjennom livet. Når øyne åpnes og man får større forståelser for sammenhenger og at hele verden henger sammen, skulle det bare mangle at man ikke ser annerledes på for eksempel helsespørsmål enn om man bare tenker på sin lille kommune.
  16. Reising har åpnet sinnet og horisonten min. Jeg har vært heldig å få reise en del både i ferier og i jobbsammenheng, og de siste snart 12 årene har jeg bodd i Spania. Det har gitt mye næring til den globale holdningen jeg har i dag. Det nytter ikke å sitte på hver sin tue og holde på sitt. Dette er jeg glad for at jeg har skjønt.
  17. Jeg har lært at uten helse blir livet stusselig. Ikke at jeg skal klage voldsomt over mine helseplager, men de er nok tilstede til å vise at det er ingen ting som kommer av seg selv. Her må det spas møkk daglig. Og nå håper jeg at ny rutine med 30 minutters gange så å si hver dag skal være en god begynnelse i så måte. Det er da sannelig på tide også.
  18. Man skal velge siner ergrelser med omhu. Det er ikke til å komme fra at man gjennom livet møter mange dumme folk. For å si det rett ut. Da gjelder det å gjøre som hundene gjør – hvis du ikke kan leke med dem, piss på dem og gå videre. Gjelder fortrinnsvis i arbeidslivet.
  19. Det er ingen vits i å forsøke å holde liv i “vennskap” som man ikke har noe bruk for. Jo eldre jeg blir, desto mer selektiv blir jeg på hvem jeg vil ha rundt meg i livet. Skal jeg bry meg om folk som aldri stiller opp når jeg trenger dem? Facebook er ingen målestokk på hvor populær eller hvor mange venner du har. Det er i beste fall en kanal der du kan gjøre avtaler om treff i det virkelige liv, eller sende hyggelige oppmuntringer til de du vet trenger det.
  20. Ta vare på flokken din. Dette er direkte sitat fra Per Fugelli. Man/kone og barn er de du skal bry deg om først og fremst. Har du ikke dette, er venner like viktig som flokk. Gamle tanter også.

Egentlig hadde jeg tenkt å komme med 62 ting jeg har lært, men jeg tror ingen hadde giddet å lese så langt. Håper du leste helt hit, for her kommer oppfordringen; lag deg en liste du også. Over ting du er takknemlig for, eller har lært, eller kanskje vil lære. Vi blir aldri for gamle til å være suksessrike på disse områdene.

God helg!

Del dette:
3 okt

Har jeg nådd toppen nå?

Vi mennesker har en tendens til å hige etter toppen. Enten det er en konkret fjelltopp, eller det dreier seg om andre små og store seire i livet. Når når man egentlig toppen i livet?

DSC_3982

– Er dette veien til toppen?

Det er lett å forbinde et suksessfullt liv med ansvarsfull stilling og høy lønn. Og enda høyere stilling og lønn. For det første har jeg gjennom livet sett mange eksempler på at man stiger i gradene til man når sitt inkompetansenivå. Dette skjer faktisk både i det private og offentlige arbeidsliv. Og når man har nådd dit, har det tippet over toppen, og man er på rask veg nedover igjen. Karrieremessig. Fordi man kan ikke komme unna med inkompetanse over tid. Det er bedre å vokse med oppgaven, enn at oppgavene er vokst fra deg for lengst.

Men er et suksessrikt liv bare knyttet til arbeidslivet?

Dessverre er det slik i Norge at vi mennesker blir definert ut fra hvor vi er plassert hen i arbeidslivet. I selskapslivet er noe av det første vi spør fremmede mennesker om hvor de jobber hen. Er du utenfor arbeidslivet er du lite verdt i denne kjeden.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

I Spania defineres ikke mennesker ut fra arbeidstilknytning. Heldigvis. Du blir akseptert av flokken om du snakker samme stammespråk. Bokstavelig talt. Her er mye mer knyttet til familien enn arbeidslivet. Du er alltid en del av familieflokken. Og er det noe som er viktig for oss alle, så er det å høre til. Høre til i en flokk. For oss som er innflyttere til Spania blir det imidlertid dermed ganske vanskelig å komme innenfor. Vi er og blir fremmedelementer i lang tid. Hvis ikke du tilfeldigvis får et fortrolig forhold til en spanjol i nabolaget. Da kan du bli vist tillit. Språket er helt avgjørende. Du kan ikke forlange at en spanjol skal forstå og snakke engelsk. Sånn er det bare med den saken

Spørsmålet om å ha nådd toppen blir etter denne erfaringen meningsløst. Eller det må omdefineres.

Har jeg nådd toppen?

Karrieremessig har jeg nådd toppen for lengst. Det gjorde jeg antakelig for 20 år siden. Etter det har jeg vedlikeholdt, eller dumpet nedover, alt ettersom man ser det.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.

Nå, som jeg altså er tilbake til utgangspunktet for mitt yrkesliv, føler jeg at jeg nærmer meg toppen likevel. Men jeg snakker ikke om suksess, men menneskelig verdi. Å veilede unge mennesker i retning livet er ganske sjukt! Spennende og ansvarsfullt! Det er mye viktigere å være et verdifullt menneske, enn et suksessrikt menneske.

Der har vi alle ett eller annet prosjekt, om vi tenker oss godt om. Du også!

Tenk over det du, på veg inn i helgen.

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook

Del dette: