11 mai

Jeg gir meg ende over!

Selv etter 12 år + i Spania glipper det i byråkratiets irrganger. Sørensen var kjempefornøyd etter et par byråkratiske Gulløyeblikk tidligere i uka. Her kommer litt salt i såret…

Stridens kjerne var purringer på ubetalt SUMA for motorsykkel som ble ervervet på Gran Canaria for noen år siden. SUMA er en slags skatt for blant annet motorkjøretøyer, hus og andre eiendommer. Vi hadde reist av gårde fra denne øen uten smålige bihensyn til regninger som måtte komme.

På vårt stedlige SUMA-kontor ble vi nemlig opplyst om at den kunne betales her, og så kunne de overføre beløpet til SUMA-kontoret på Gran Canaria. Fornuftsmessig en tiltalende løsning.

Ved andre gangs besøk viste det seg at dette gikk ikke an. Og når vi satte fornuften i høygir forsto vi at; nei, dette går ikke an. Gran Canaria, og for såvidt alle de kanariske øyene, har helt andre systemer enn fastlandet. Momsen er til og med forskjellig.

Jeg tilbød meg å forsøke å finne ut av om det gikk an å betale det over nett. Joda,  men da måtte man ha digital signatur. Og det fikk vi ikke på SUMA-kontoret her om dagen, for det kunne man bare få før klokken 10:00…

Da kom det godt med at Sørensen saumfarte sin venneliste fra øya, og valget falt på en hyggelig og hjelpsom kar på det lokale forsikringskontoret. For å gjøre en forutsetningsmessig lang historie kort, han betalte de 30 euroene SUMA-kontoret i vår gamle kommune på Gran Canaria skulle ha, og Sørens vippset over litt mer tilbake. Dette ble garantert rimeligere enn om Sørensen skulle ta seg en tur til Gran Canaria for å betale det kontant i kassen.

Hva jeg gir meg ende over for? At det av og til skal være så inni hampen tungvint. Og dessuten hvor langt man kommer med gode venner og bekjentskaper.

Nå kommer jeg snart til å gi meg ende over hvor gode The Real Group er til å synge. Vi skal høre dem live i Girona. Det blir saker, det!

Del dette: