3 apr

Når man synes 35 er gammelt

Jeg følger en del med på unge bloggere og leser med stor interesse artikler i aviser som har med utvikling og helse å gjøre. Noen ganger kommer man over disse som synes at det er helt forferdelig å bikke 30 år. Da er livet over, på en måte. For ikke å snakke om 35! Gamlehjemmet neste!

Når jeg leser slikt får det meg til å tenke hva jeg ville ha gjort annerledes fra jeg var 35 år for å stå bedre rustet til jeg blir dobbelt så gammel (forhåpentligvis).

  • Regelmessig og allsidig trening. Jeg får smake baksiden av medaljen nå fordi jeg har sluntret unna før. I 40-årene trente jeg ganske regelmessig, men ble avbrutt av flere sykdomsperioder, som gjorde at jeg måtte starte på nytt hver gang. Fysisk form er ferskvare! I dag er kroppen full av artrose og jeg strever med å gå mine daglige turer og spille min golf en gang per uke.
  • Utdanning. Jeg ville ha tatt mer formell utdanning. Bygget på fagene jeg hadde. Spesialisert meg mer for å være attraktiv i flere bransjer. Jeg er godt fornøyd med arbeidslivet jeg hadde i Norge, men tror at det kunne vært enda mer spennende om jeg hadde hatt flere bein å stå på. Det hadde for øvrig ikke spilt noen rolle når jeg kom til Spania. Her ble man ikke verdsatt for verken utdanning eller annet. Om man tror Janteloven er høyst oppegående i Norge, er den i hvert fall ikke noe mindre i Spania. Her skal man på ingen måte tro at man er noe. Jeg har heldigvis blåst i det, og kommet greit ut av det etter hvert. Etter hvert som jeg skjønte reglene.
  • Vært der mer for barna mine. Jeg var så opptatt av å oppdra dem til selvstendige mennesker at det nok gikk på bekostning av gode stunder sammen, som ikke skulle være krevende av noe slag. Dette innebærer også et idiotisk samboerskap. Som påførte både mine barn og meg mer sorg enn glede. Jeg kan si det høyt nå som vedkommende har vært død noen år. Jeg skulle aldri ha dratt ham inn i livet til mine barn!

Men hva hjelper det å angre? Ikke på det man har gjort i hvert fall. Så får man leve med de valgene man tok, med de konsekvensene det har fått. Skrøpelig legeme, men god på bunnen, tror jeg vi sier. Og så får jeg være mormor, da! Det er nesten det største av alt.

Og det beste av alt; hvis jeg kommer så langt som til 70, tror jeg ikke jeg vil synes at det er gammelt i det hele tatt!

Del dette:
3 des

Alt du trenger å vite om…

I dag behøver vi ikke tenke sjæl. Aviser og ukeblader gir oss svarene før vi har tenkt på spørsmålet en gang.

Et eksempel fra en herværende tabloidavis er en link med den klargjørende tittelen: “Alt du trenger å vite om utroskap”.

Trenger jeg strengt tatt vite så mye om det? Og HVA skal jeg vite i så fall? Linken henviste meg videre til mindre artikler om hvem som antakelig er mest utro, hvorfor, hvor, når, hvordan etc.

Hva skal vi med slikt?

Jeg kunne helt sikkert fylle en hel side her med svadaartikler som gir oss svar på alt vi trenger å vite om dette og hint.

Enkelte ting kan man ikke lære ved å lese om det. Det blir i beste fall pinlig hvis man tror at den oppvoksende slekt eller vi middelaldrende seilere på livets hav skal lese oss til erfaringskunnskap.

Jeg vil helst slippe å høre alt jeg trenger vite.

Jeg vil erfare selv!

Ikke akkurat utroskap, da, men….

Del dette:
3 sep

Bønn

Denne har jeg glatt stjålet fra en bloggvenninne Randis tanker. En fabelaktig bønn for oss litt over halvveis…

Jeg begynner å bli gammel…”

Herre, Du vet bedre enn jeg selv at jeg begynner å bli gammel. Hold meg borte fra den fatale vane å tro at jeg må uttale meg om hvert emne og ved enhver anledning. Fri meg fra trangen til å ordne opp i andres saker. Gjør meg tankefull, men ikke sturende; hjelpsom, men ikke dirigerende. Med min enorme oppsamlede visdom er det nesten synd ikke å få utnyttet den helt, men Du vet Herre at jeg ønsker å beholde noen få venner helt til slutt.

Hold mitt sinn fritt fra ønsket om å fortelle detaljert om alle ting, gi meg vinger til å nå fram til poenget. Forsegl mine lepper mot å berette om mine fysiske svakheter og plager. De øker stadig og min glede av å fortelle dem blir større med årene. Jeg tør ikke be om den nådegave at jeg vil nyte Historier om andres plager, men hjelp meg til å utholde dem med tålmodighet.

Jeg tør ikke be om en bedre hukommelse, men om en voksende ydmykhet og en minskning av min skråsikkerhet når min hukommelse synes å komme i konflikt med andres. Lær meg den storartede leveregel at jeg av og til tar feil.

Hold meg noenlunde elskverdig: Jeg ønsker ikke å bli noen Helgen – noen av dem er så vanskelige å leve sammen med – men en sur, gammel person er ett av djevelens mesterstykker. Gi meg evnen til å se lyspunkter på uventede steder og gode sider hos folk som jeg ikke regner med har dem. Og la meg, Herre, få den nådegave at jeg kan fortelle dem det.

AMEN!

Del dette: