Den arme fruen til en ganske ukjent fotballspiller har vært ute i hardt vær i det siste. Til tross for at hun gjentatte ganger har sverget til sin sunnhet og aksept av egen kropp, viser det seg nå at hun har løyet til det norske folk.

Hun, som  veier nesten mindre enn vi gjorde da vi ble født, har følt for å trekke inn magen litt ekstra, når kritikken har haglet. Jeg følger bloggen hennes, jeg, men har aldri sett noe særlig kritikk. Det hyldes og heies fra høy og lav, og framsnakkes så det nesten blir litt for mye av det gode. Vi tror kanskje at hun retusjerer kommentarene også, da. De fæle.

Det er vanskelig å mene noe ordentlig om dette, da det er mye følelser i sving. Likevel  fører jeg til penns mitt syn; en profesjonell blogger, for hun er jo det, siden hun lever av bloggingen sin, må stå for det hun/han profilerer seg som. Altså være ærlig. Hadde hun vært ærlig om justeringer og retusjeringer hadde dette vært en ikkesak. Så enkelt er det.

Jeg gjør ikke sånt, jeg. Ikke har jeg kunnskap, verktøy eller tålmodighet. Men det hadde jo vært grådig morsomt å bli omskapt til hva man kunne ha vært… Bare på papiret. Uten at det hadde fått meg til å sove dårligere om nettene. (Det går faktisk nesten ikke an, for tiden, likevel…)

Fotballfruen blir nok tilgitt denne gangen også. Nå har hun dristet seg til et nytt trekk, for å få flere klikk på bloggen (tror nå vi) – hun forteller ikke på facebook-siden sin at det er noe nytt blogginnlegg. Altså må den store fan-flokken gå rett inn og sjekke selv. Smart! Jeg holdt på å si at det skal jammen jeg begynne med også. Men da er jo nesten ingen som får lest mine, til dels, kloke ord.

Jeg meldte meg ut av Blogg.no for å slippe disse som kaver etter klikk. Det har ikke vært min  greie. Mer det å tjene penger på bloggingen. Siden de henger uløselig sammen, blir jeg ingen rik blogger heller. Segmentet 50+++ er ikke så stort på nett.

Eller hva tror du?