Valencia er Spanias tredje største by med sine knappe 800.000 innbyggere. Den har lenge ligget i skyggen av både Madrid og Barcelona når det gjelder storbyturisme. Europere og verdenssamfunnet for øvrig er i ferd med å oppdage fortrinnene Valencia, på Spanias østkyst, har.

Det er mye bemerkelsesverdig ved Valencia. De fleste har hørt om akvariet, som er Europas største. For de fleste er det obligatorisk med et besøk der. Vi møtte bare opp utenfor, for å sjekke tilstrømmingen. Selv før tuistsesongen starter, var det ingen ting å si på trafikken!

Oceanografen, som anlegget heter, ligger i den delen av byen som kalles El Ciudad de las Artes y las Sciences. Her har arkitektene gått helt av skaftet og kreert det ene bygget mer spektakulært enn det andre. Vi fremhever operaen og IMAX-kinoanlegget som de vakreste.

Her er operaen, oppkalt etter dronning Sophia. Den ble åpnet i 2005. Og tar mål av seg til å være en av verdens mest anerkjente operascener. Her framvises også andre kunstarter, som dans og teater.

Kontrasten til den eldre delen av Valencia er kollossal. Her finner man monumentale høydepunkter nær sagt på hvert gatehjørne. Den mest kjente bygningen er katedralen. Det påstås at de har den hellige gral til oppbevaring i ett av kapellene sine. Her snakker vi altså om den originale, hellige gral, som ble benyttet under det siste måltidet Jesus delte med disiplene sine, skjærtorsdag, for en del år siden. I Da Vincikoden forsøker man seg på en del konspirasjonsteorier rundt denne gralen, men det velger jeg å ikke kommentere en gang. Denne dama har lite sans for konspirasjoner generelt…

 

Katedralen har fire ulike porter. Hver av dem vender ut mot en plaza. Utenfor en av portene, som viser de 12 apostlene, har det siden romertiden funnet sted en juridisk sammenkomst hver uke. Et lite panel bestående av seks personer, løser konflikter vedrørende vannforsyning for bøndene i distriktet. Selv om den ikke har noen formell juridisk funksjon, er den gjennom alle disse årene blitt anerkjent av såvel politikere som bønder.

Valencia har selvfølgelig egen tyrefekterarena. Den er sentralt plassert, og er bygget over samme lest som Colloseum i Roma. Tyrefektning foregår bare et par ganger i året. Ellers benyttes arenaen til konserter og utstillinger.

Det er fint å gå seg vill i sentrum av Valencia. Overalt finnes barer, restauranter og koselige plazaer. Finner man ikke tilbake til utgangspunktet, eller hotellet, for den del, er det bare å praie en taxi. Det er billig å ta taxi i Valencia.

Alt er ikke like billig. Vi oppfattet drikkevarer spesielt kostbart, om kvelden. Vi drakk jo ikke alkohol på dagtid, så vi vet ikke om det var like dyrt da… Vi ble forført av denne vakre drinken, kalt Agua de Valencia. Den inneholder appelsinjuice, ukjent type brennevin samt champagne. Jeg tror den er sterkere enn den virker i gjerningsøyeblikket… Men god var den!

Noe som også er spesielt med Valencia er de enorme grøntområdene inne i byen. Etter en katastrofal oversvømmelse av elven Thuria i 1957, ble hele elveleiet tørket opp, og framstår i dag som et enormt parkområde. Fordi dette ligger lavere enn gateplanet, er det stille og fredelig der. Hele parken er en mil lang. Her kan man jogge, sykle, spille fotball, gå på rulleskøyter eller rett og slett sitte ned og lese en bok. Et fantastisk rekreasjonssted. I tillegg til Thuriaparken, har Valencia enda 12 parker. Ikke dårlig for en storby!

Valencia har en stor, kommersiell havn, og flere strender i tilknytning til byen. Og den som liker shopping, kan boltre seg. Byen kan skilte med forretninger i klasser som du ellers finner i de store motemetropolene i Europa. Kunst og museer finnes det også rikelig av.

Vi tok en prat med Martin Furs hos reisebyrået Checkin Scandinavia i Torrevieja før avreise. En helg gir noen begrensninger i forhold til alt som skal oppleves. Han anbefalte oss et hotell utenfor gamlebyen, og etter å ha opplevd byen, var vi svært fornøyd med det. Buss inntil byen gikk rett utenfor hotellet vårt; Valencia Center, og vi tok drosje hjem om kvelden. Vi oppsøkte også de stedene som Martin anbefalte. Oppholdet ga absolutt mersmak! Dette var nok ikke siste gangen!