La oss slå det fast med en gang – det er fullstendig slutt på å skrive CV-er. Man søker ikke jobber. Mon tro om man kom til å vurdere en jobb om den kom ens veg? Jeg vil ikke avvise det. I hvert fall har jeg nok av planer på lang sikt som kan bringe klingende mynt i kassen. Det er jo artig å tro at man kan få til noe, ikke sant?

Jeg har vært sammen med en rekke kloke damer i ferien, som har gått gjennom hele Europa, den siste halvannen måneden. Ferien altså. Damer som bruker sitt potensiale i viktige jobber i hverdagen, på veldig mange forskjellige måter, faktisk, men så dyktige! En jeg dessverre ikke møtte var så overbegeistret over at hennes førstefødte hadde ledd for første gang i dag. Jeg så videoen! Så  vakkert!

Og nevøer og andre som lever drømmelivet sitt, blant annet gjennom jobben. Og jeg merket for første gang at jeg ikke var misunnelig. Jeg var heller ikke avhengig av å definere meg som menneske ut fra hvilken jobb jeg gjorde. Jeg føler meg fri til å leve mine drømmer enten de gir økonomisk utbytte eller ikke!

Vi kom hjem til et mer kaotisk sommerleirlignende område enn noen gang før. Det blir tett i Spania nå! Vi fikk såvidt parkert bilen.

Om noen dager skal vi ønske våre prinsesser velkomne. Som jeg gleder meg! Og vi skal portrettfotografere hverandre! Der har jeg kommet på i kveld. Jeg har jo alt utstyr til det. Selv om  vi har hatt tidenes ferietur er sommeren på ingen måte over. Det skal bare rengjøres litt i heimen før den røde løperen kan rulles ut. Kan det egentlig bli bedre?

Og enda har vi bare såvidt rundet det første halvåret.