Wenn Mann eine Reise tut – a Notebook for future trips
Tidligere på sommeren satt vi her en sen kveld. Skaltet og valtet med stjerner på hoteller og bestemte oss for at i år skulle vi ha en kvalitetsferie, rent bomessig. Det skulle være slutt på de harde madrasser og de lumre rom uten klimaanlegg, men dårlig frokost.
I år skulle vi bo fire-stjerners! Det koster å vara kar, men vi kunne uansett ikke være borte i ukevis.
Hotellbildene ble studert grundig. Det vi la aller mest vekt på var at det var gratis WiFi, siden jeg skulle jobbe underveis. Noe så irriterende da, som dårlig internettlinje! Slik at du må bruke tre ganger så lang tid på å publisere en sak. Nei, internett av første klasse først og fremst. Dette var jo Sørensen helt enig i. Han liker internettet svært godt selv…
Dessuten ville vi ha en god frokost, som skulle være inkludert.
Vi leste litt om parkering og sånn, men fant ut at det sikkert ordnet seg. Note to self: studer parkeringsmulighetene NØYE før neste bestilling. Dessuten sjekk med hotellet at adressen deres lar seg spore av GPS.
Første hotelleier sa faktisk fra at deres gateadresse ikke var digitalisert. Vi fikk en forholdsvis grei forklaring på kjøreveg, og fant fram. De bildene vi hadde sett fra hotellet på forhånd stemte, men alle trapper og bakker inne på området hadde vi ikke fått med oss. Sørensen bar og bar! Note to self: Sjekk at framkommeligheten er god på hotellområdet!
Vi opplevde hard madrass til tross for 4 stjerner. Frokost spiste vi ikke, fordi vi hadde smurt altfor mye niste dagen før. Man kaster ikke mat! Sørensen var og tagg til seg en kopp kaffe. Den hadde, i følge ham, bare gått forbi en pose kaffe. Totalt smakløs. Vi var glad for at vi ikke hadde bestilt frokost.
Dessuten måtte vi krangle til oss fjernkontrollen for AC. Det var så mange som stjal slike, sa Fritz, som vi kalte ham. Han bestyrte sitt eget Ørnerede der oppe i åsen.
Vi takket for oss og var glade for at vi ikke skulle være der mer enn en natt. Neste hotell, også 4-stjerners, hadde en håpløs beliggenhet i forhold til bilkjøring. Vi måtte til slutt gå til fots for å spørre hvor vi skulle kjøre. De var utrolig hjelpsomme da, men kanskje kunne de allerede da vi booket ha sagt noe om dette?
Vi byttet rom tre ganger for å få noenlunde internettforbindelse… Her viste Sørensen seg fra en fantastisk side, da han klemte til og forlangte flere bites for sin hard arbeidende redaktørkone. Til slutt fant jeg ut at det var best forhold på do…
Rommet var ok. MEN det var stikklaken av PLAST! Hjelp! Det ble svettehelvete med AC på toppen, og svært lite søvn også natt nummer to. Så langt var 4-stjernersplanen veldig lite vellykket!
Men så! Så kom vi til Portugal og Lisboa. Her tok vi også inn på et 4-stjerners. La Corinthia. Jeg nevner navn, for her var vi svært begeistret for det meste. Litt dårlig internett her også, men alt det andre var så fantastisk bra, at det veiet opp. Her kjørte vi bare rett inn i kjelleren og tok heisen opp til rommet vårt i 20. etasje. Joda, parkeringen kostet masse, men det var den verdt! I Portugals hovedstad!
Vi nikoste oss i fire dager her. Eget kontor til og med!
Siste stopp var Córdoba. Nytt 4-stjerners. Rommet var helt annerledes, for å si det mildt. Men nettet var strålende, og senga var ikke så aller verst. AC fungerte ikke helt tipp topp, men ok. Her var det igjen helt håpløst å finne fram med bil. De visste om at det var gatereparasjoner som gjorde fremkommeligheten til hotellet umulig. HVORFOR SIER DE DA IKKE FRA?
Neste gang: Fortsatt 4 stjerner, hvis ikke 5… Sjekk hva andre sier om hotellet. Det er like viktig som hvordan de presenterer seg selv. Sjekke parkering, snakke med hotellet om våre ønsker PÅ FORHÅND. Og dra i veg på tur! Aldri sur!
Vi bruker for øvrig alltid Booking.com. Der kan man også lese masse om hva gjestene har opplevd. Nyttig!