Vi er heldige som har et oppegående og vel fungerende spansk helsevesen. Vår akilleshel er mangelen på spanske passende uttrykk i nødens stund.

Gjennom snart 12,5 år har jeg klart meg noenlunde greit med min spanske fastlege. Jeg har bedt om en ny i alt tre ganger gjennom disse årene. I alle tre tilfellene har det bestått i at jeg ikke føler at jeg kommuniserer godt med legen min. At jeg ikke blir tatt på alvor med mine spørsmål og plager, og at jeg blir behandlet som et nummer i rekken.

I dag fikk jeg min nye fastlege her, etter å ha søkt om ny. Jeg oppga manglende tillit som en vesentlig grunn.

Min nye fastlege er et vidunder. Hun er ung, uredd og snakker engelsk! Det er ingen selvfølge her i dette landet. Og jeg må si at jeg alltid har klart meg med mine spanske fastleger som ikke har snakket et ord engelsk tidligere. Nå synes jeg det er vidunderlig at vi kan kommunisere uanstrengt.

Allerede i dag seponerte hun et par tabletter. Hvilken glede! Jeg ønsker jo å klare meg uten flest mulig. Men innser at det er umulig å kutte ut alt.

Hun vil dertil kjøre full prøvetaking i august for å se hva jeg kan kutte ut, og hvordan det hele ser ut innenfra. Hun så på røntgenbildene mine fra i fjor høst også, og var tindrende klar på at her måtte det spesialister til. Det er helt herlig å føle at man er ivaretatt på alle tenkelige måter! Måtte det bare vare! Og så har jeg også fått resept på alt jeg trenger i sommer.

Kanskje synes du dette høres selvfølgelig ut. Vel, det er det ikke for meg. Jeg er takknemlig og glad!