Spania i krise – hvilken vei fører ut av uføret?
Spania er ett av landene som man har hatt liten tiltro til når det gjelder evnen til å komme seg ut av finansielle problemer. Spania har gjeld tilsvarende 55 prosent av BNP; ufattelige størrelser. Likevel ser det ut til at en viss tillit er gjenvunnet ved at statsobligasjoner ble solgt denne uka. For 3,5 milliarder euro. I overkant av hva man hadde forventet. Salget løser ikke problemene, men er med på å gi Spania tillit innen EU og verden for øvrig. Det er tross alt et land med verdens åttende største økonomi vi snakker om. Det er ikke likegyldig om dette går på ratata eller ikke!
Selv om regjeringen Zapatero har foreslått og banket igjennom en del reformer for å spare offentlige penger, er det en del uskrevne lover som er så infiltrert i samfunnet at de blir vanskelig å rokke ved.
I mitt beskjedne omfang snakker jeg med en god del mennesker i løpet av et år. Mange av dem er enten arbeidsgivere eller selvstendig næringsdrivende. Alle arbeidsgivere driver lovlig. Det vil si at de har ansatte med kontrakter. Problemet er at å gi sine ansatte en kontrakt på full tid koster så mye at det skal inn temmelig mye penger i kassa for å klare de utgiftene. Derfor får de ansatte kontrakt på få timer av sin reelle arbeidstid pr uke. Dette er selvfølgelig uheldig. Både fordi myndighetene går glipp av skatter og avgifter knyttet til ansatte, men også fordi den ansatte går glipp av sykepenger, arbeidsledighetstrygd og pensjon til syvende og sist. I riktig størrelsesorden. Samtidig er belastningen ved å ha ansatte for høy. Særlig i disse tider, da virksomheter burde ha fått stimulans til å ansette i stedet for å jukse.
Da vi flyttet hit for fire år siden var det helt vanlig, for ikke å si anbefalelsesverdig, at man måtte sørge for å ikke innberette så mye inntekter, da det ville medføre så mye skatt. Dette er det blitt endring på, selv om små virksomheter i liten grad blir etterprøvd på alle punkter. Du skal ha rimelig god omsetning for å få bokettersyn, er min erfaring.
Når det gjelder ansattes rettigheter er de så omfattende her at det er så å si umulig å si opp folk. Selv om de er overtallige. Vel å merke hvis de har vært i bedriften over en viss periode. Og mange benytter seg av dette. Så lenge de befinner seg i en midlertidig kontrakt, står de på. Når stillingen er fast, er det beina på bordet og utallige kaffepauser i løpet av dagen. For å sette det på spissen. Når Zapatero har beordret lønnsnedgang for offentlig ansatte blir det selvfølgelig bråk. Her er det ofte slik at offentlig ansatte er lønnsledende. De mange ansatte i serviceyrker har en lønn som er svært langt fra hva offentlige ansatte har.
Zapatero har vært en talsmann for åpenhet. For å få bukt med korrupsjon som Spania har vært beryktet for, er åpenhet en svært viktig vei å gå. Det er fremdeles ikke mer enn 35 år siden Franco døde. Demokratiet i Spania er ungt, historisk sett. Det vil derfor være politisk og føydalaktig adferd som ikke hører til i et moderne demokrati i enda mange år, tror jeg. Det viktige er at vi er flere som applauderer modernisering i forvaltningen og styresettet. La oss heie på PSOE, som står for en annen demokratisk tolkning enn hovedmotstanderen PP. Det er lett å bli upopulær i tider der nedskjæringer er nødvendig.
Et annet nytt poeng jeg har lest om i de siste dagene er at det nå snart skal skrives ut fiktive fakturaer når man er hos legen eller nyter godt av andre helsetjenester. Dette for å synliggjøre hva dette egentlig koster. Enkelte er redd for at dette skal være første skritt på veien til egenandel i helsevesenet her. Jeg tror en slik ordning kan bidra til at man ikke bedriver overforbruk av helsetjenester. En positiv påminning. Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det…
Jeg må også kommentere at selv om arbeidsledighetstallene nå antyder en positiv retning, er 20 % altfor høyt. Ungdomsledigheten er borti 40 % og svært ødeleggende for den oppvoksende generasjon. Og eldrebølgen er høyst gjeldende også i Spania. Hvis de unge er arbeidsudyktige på grunn av langtidsledighet, hvem skal gjøre jobben om noen år?
Dette ble noen spredte tanker. Jeg påberoper meg ikke full oversikt over situasjonen. Er det noen der ute som leser, ville det være flott med konstruktive innspill til debatten!
Når det gjelder Zapatero, så er han så opptatt av “den nye verdensorden” som skal innføres, at han har kjørt Spania i grøfta med vitende vilje for å komme noen skritt nærmere dette.
Når det gjelder korupsjon, så har PSOE vært like “plaget” av dette fenomenet som PP opp igjennom årene.
Zapatero fremstår som en “kald fisk” som overhodet ikke bryr seg om de som strever økonomisk i disse tider, og han har jo blitt rent upålitelig med stadig å skifte taktikk å forandre mening. Så åpenhet..?? Det er ikke “bare” det at han satte ned lønningene til offentlig ansatte som har gjort ham upopulær…
Ting VAR BEDRE under forrige regjering!
Ulikt politisk syn vil naturligvis føre til fat man tror på forskjellige løsninger ut av uføret, som ikke bare Spania er i, men store deler av verden. Å legge skylden på Spanias finansielle problemer på Zapatero, fordi han er mer opptatt utenriks, er, etter min mening å ta litt hardt i.
Korrupsjon er dessverre en inngrodd praksis, og fordeler seg på flere politiske partier og samfunnslag. Åpenhet, som Zapatero vitterlig står for, er fortsatt en forutsetning for å bekjempe det. Men det tar lang tid!
Takk for engasjert kommentar!