Uvaner kommer gjerne for å bli

Vi har gjennom årene lagt oss til en uvane. Vi spiser middag foran TV’n. 

Tenk, noe så koselig som å sitte rundt et bord med kandelaber og servietter...
Tenk, noe så koselig som å sitte rundt et bord med kandelaber og servietter…

Dette var en uvane vi tenkte å kvitte oss med da vi flyttet inn i ny leilighet i fjor sommer. Den var umøblert, bortsett fra hvitevarer, en seng, og et gedigent spisebord. Et sånt bord som virkelig innbyr til koselige måltider, både for to og flere. På kjøkkenet, der maten kan tilberedes samtidig som gjestene koser seg med småprat.

Vi har hatt 10 gjester rundt det bordet. Og vi har vært fire, og to. Og det blir en høytidsstemning bare av å sitte ved et bord med duk. Og servietter. Riktignok ikke tøyservietter, som vi faktisk hadde den første tiden i Spania. Det var før vi begynte å sitte foran TV’n og spise middag.

Men altså; den uvanen skulle vi kvitte oss med. Vi kjøpte århundrets minste stuebord da vi handlet inn til leiligheten på IKEA. Dette ble i hvert fall alt for lite til at vi kunne sitte og spise middag der. Det var helt utelukket!

Men se på oss nå….

Det går altså fint an med kyllingsalat... Ellers kan man jo bare forsyne seg ved komfyren, ikke sant? ;-)
Det går altså fint an med kyllingsalat… Ellers kan man jo bare forsyne seg ved komfyren, ikke sant? 😉

Har du slike uvaner?

Del dette: