Høringen i Stortinget 10. november har ført til ny debatt om alt som kunne ha blitt gjort bedre den skjebnesvangre dagen i juli.

Norge var overhodet ikke klar for terrorangrep. Det er kanskje det som ryster oss aller mest. Bortsett fra det, er det avdekket et varslings- og kommunikasjonssystem inne politiet som er helt bortreist.

De øvrige, politi, forsvar og private handlet over evne. Ut fra situasjonen. Vil jeg påstå. Det er så lett i ettertid å si at man burde ha gjort sånn eller sånn. Overfor de fakta man hadde, var det vanskelig å ha full kontroll.

Kommisjonen som skal ettergå alle bevegelser vil komme med fakta. Det er lenge til, spesielt for etterlatte. Men det er viktig at de får gjøre jobben grundig. For å se hva som var kritikkverdig, og hva man som fungerte.

Her kommer flere hensyn i konflikt. De pårørende og etterlatte trenger et vesen å henge ansvar på. Slik at de har noe å forholde seg til. Politikerne ble tatt på senga i sine systemer. Her er det utvilsomt også mange hensyn de ønsker å ivareta.

Orienteringen i Stortinget ga noen flere usikkerhetsmomenter, men få nye svar.

Det er krevende for et lite land å skulle være forberedt på terror. Vårt lille land, der frihet bor…

Ha tålmodighet og medlidenhet!