Det er snart seks år siden vi med vanvittig pågangsmot plantet våre solide føtter på spansk jord. Etter et direkte oppgjør med moderlandet. Vi sa opp TV-lisens, selvangivelse og strømregninger. Innbo og løsøre ble stort sett fordelt til slekt og venner, og herregårdene solgt til høystbydende.

Vi var så totalt motivert til å møte alt der møtes kan i vårt nye bostedsland. Alt fra mat til kakkelakker til byråkrati og personlige utfordringer.

I den første tiden møtte vi folk som var så velvillige at de kunne solgt skjorta si hvis vi bare lyttet til deres råd en eneste gang. De visste nemlig alt. Sånn er det her. Har man bodd i Spania i 14 dager vet man alt.

Vi har vel innsett av vi enda ikke vet alt. Akkurat som 12-åringen som får en ahaopplevelse når pappa eller mamma viser seg å være menneskelige og ikke allvitende. Vi lærer noe hele tiden! Selv om ikke alt er like hyggelig lærdom.

Akkurat nå er vi glade for at vi aldri har latt oss kue av noen som helst. Vi er fri. Vi gjør våre egne ting, og har fridd oss fra tredjeparter. Det er slik det skal være framover. Å være tro mot sine ideer og holde fast ved dem, selv i de bratteste bakker er viktig. Særlig hvis ideene er gode.
Før vi dro var jeg fast bestemt på at jeg skulle skrive. Det har jeg gjort. Og holdt fast på det, selv om det har holdt hardt noen ganger. Nå, når jeg styrer mitt eget nettmagasin Mitt Spania, er det fantastisk.
Sørensen har holdt seg til PC-support og golf.

Når vi får tilbud om andre engasjementer nå, måler vi det opp mot hovedideen vår. Passer det inn, gjør vi det. Er det noe som ikke stemmer, og som vil ta oss ut på sidespor uten mening, takker vi nei. På den måten møter vi verden med åpent sinn, uten å bli hektet av.

Dette er faktisk gode lederprinsipper også. Vi bedriver alle ledelse av egne liv. Derfor er det en god øvelse å tenke over hvor man vil, og på hvilken måte. En morsom og krevende reise har det vært, og vi håper det vil fortsette. Lenge.