Med et hardnakket angrep av skriveutglidelse har det vært nokså stille fra denne kanten. For de som måtte lure på det gjelder dette også andre skriveprosjekter. Her er tyst som i graven hva ord angår.

Jeg kan skylde på at det er mye annet å følge med på. Ankesaken til Eirik Jensen tar en del tid – det rapporteres på NRK hver dag, tirsdag til fredag. Så dukket også denne fryktelige Jemtland-saken fra Brumunddal opp også. Der følte jeg også behov for å følge med. I sistnevnte sak kan det synes som det er en særdeles opplagt skyldig. I denne ankesaken forundres jeg nesten daglig at aktoratet, altså Spesialenheten for politisaker, har valgt å sette sin lit til en profesjonell hasjselger. Det finnes ingen beviser for at Jensen har jobbet for Cappelen. Ikke ett! Hvis man leser godt og lytter til de små ordene vil man tvert i mot finne, gang på gang, at Jensen egentlig bare har gjort jobben sin, han. Riktignok uten den notoriteten man er så opptatt av, men det er av flere blitt bekreftet at det er nokså vanlig.

Så dette tar tid. Man tenker jo på saken også etter at dagen i retten er ferdig.

Man har innført et treningsregime som skal gjennomføres. Nå vil jeg ikke påstå at det tar uendelig mye tid, men det skal gjøres, og det blir gjort. Stort sett etter oppsatt plan.

Så har det skjedd mye rart i norsk politikk denne høsten også. Vi vet alle at det ofte foregår intense og ufine maktkamper innad i partiene, men vi har kanskje trodd at i KrF, der holder man seg for god til slikt. Der er alt åpent og velsignet. Nope! De er like ille som alle andre. Om minipartiet kommer seg i regjering gjenstår å se, men jeg tviler. De har gjennom budsjettforliket for neste år ertet på seg FrP såpass at det skal bli vanskelig å få gjennomslag for de viktigste sakene. Er min spådom. Så er det ikke alltid den stemmer, men jeg hadde i hvert fall rett hver lørdag da ett av danseparene i Skal vi danse måtte ut av dansen. Hele høsten. Det borger jo for en viss teft, gjør det ikke?

På Facebook bakes det og pyntes til jul. Vi kommer nok til å henge opp de to obligatoriske adventstjernene og finne fram adventsstaken, men det får være nok i år også. Det er nytt år når vi vender tilbake etter julefeiring, og da er det ikke så stas med så mye stæsj som skal ryddes vekk.

Det har vært mange dager jeg ikke har vært utenfor døren de siste ukene. Innendørs treningsprogram og ingen forpliktelser utenfor heimen er årsaken, men jeg kunne ha gått flere av miniturene mine. Det er bare det at de graves rett utenfor døren her. Det støver og graves og inntil de er ferdige med det, kanskje neste uke, forblir jeg inne.

Utrolig at man klarer å skrive 500 ord uten noe spesielt innhold. Det kan kalles skravling. Skravler du mye skriftlig?

Photo by Raphael Schaller on Unsplash