Når julen er bare noen dager unna, og man selv har befridd seg for alt julestress, er det minner som strømmer på.

Overskriften er ikke mer dramatisk enn at den minner meg om Monopol. Dette spillet har vi i perioder spilt nesten døgnkontinuerlig i ferier og høytider. I romjulen ofte med følge av marsipanbiter og andre snæksi greier som vi gjerne ordner i stand til jul.

Det er ofte sønnen som vinner. Han er over gjennomsnittet dristig når det gjelder innkjøp av gater, med tilhørende hus og hotell. Av og til går han på en smell, selvfølgelig, og taper det meste. Hvis ingen overlegent overtar hans strategi, kommer han gjerne tilbake.

Vi andre er litt mindre risikovillige. Og så straffer det seg, jammen meg. I hvert fall i Monopol! Fallhøyden er ikke så stor der som i det virkelige liv, ikke i det hele tatt, faktisk, men forsiktigheten eller dristigheten forfølger oss langt inn i julehyggen.

På andre områder i livet skyr jeg ingen risiko. Det er bare når det gjelder penger jeg holder litt tilbake. Jo mer penger man har, desto mer risikovillig er man, sikkert.

Men nå gleder jeg meg bare til å treffe datter med prins og prinsesser, og sønnen. Det blir så stas, at jeg har ikke egnede ord. Og kanskje kan vi legge fra oss padder og phoner og ta fram monopolbrettet også.  Da får det ikke hjelpe om jeg taper i år igjen.

Hvilke koselige tradisjoner har du i jula?