Når vi snakker om drømmer er det delt inn i dagdrømmer og de drømmene vi har om natten.

Vi tar for oss dagdrømmene først.
Har du lagt merke til hvordan de har forandret seg gjennom livet? Små gutter drømmer gjerne om å bli brannmenn eller politimenn, og kanskje heller det mer til fotballspiller eller kjempegode idrettsutøvere i andre idrettsgrener. Jenter vil gjerne bli prinsesser fra de er små, og tidligere ville de også bli filmstjerner eller popstjerner. I dag er det vel mer å være en del av Kardashian-familien som står øverst på ønskelista. Merkelig hvor lenge den drømmen kan holde seg egentlig. Jeg leser en del blogger som jenter i 20-årene skriver, og mange av dem er  veldig fans av nevnte familie.

Etter hvert blir drømmene mer konkrete og retningsstyrt i forhold til yrkesliv og karriere. Jeg husker at jeg i 13-14 årsalderen var en sterk beundrer av min eldste kusine som var sosialarbeider i Toronto. Sånn ville jeg også bli. Jobbe med narkomane. Hjelpe dem ut av det.
Ellers er ikke disse drømmene heller alltid veldig realistiske. De handler ofte om rikdom og mye jordisk gods og gull. Man vil kunne reise rundt i alle verdens flotteste land, og møte prins Charming og leve lykkelig med ham og et par barn og flott bil og basseng.

Når man kommer i min alder får drømmene et helt annet innhold, gitt. Da handler det mer om at helsa må bli bedre, at jeg må få den riktige hjelpen, at man holder fast på de gode vennene som vil en vel i livet og samværet med barn og barnebarn. Nå har også tiden kommet til å realisere tidligere drømmer om reisemål. Forhåpentligvis.

I det siste har jeg husket mye av det jeg har drømt om natten også. Det sies jo at man skal lære noe ut av det, men jeg skjønner ikke bæret. Alltid handler drømmene om relasjoner. Platoniske sådanne. Det er ingen romantikk i bildet. Det er heller aldri noen jeg kjenner som er med. Ofte finner drømmen sted på en type kongress eller konferanse med masse mennesker. Det er kummerlige overnattingsforhold og det har hendt at det har kommet fram insekter på størrelse med en rotte i stort antall. Da er jeg glad over å kunne mane fram en avslutning av drømmen. Hva skal man med dette? Hva har jeg å lære? Jeg vet at jeg ikke liker insekter. Hvorav kakerlakker er de verste. Og de har jeg sørget for at er utryddet fra huset.

Men å drømme er sunt og godt, sies det. Stort sett, legger jeg til. Når jeg legger meg tenker jeg alltid positive tanker og henter fram gode minner som jeg spinner videre på. Er jeg heldig tar jeg dem med meg i drømmen. Og på dagtid, på stranden, for eksempel, eller når jeg går tur (hvis jeg er i stand til å begynne med det igjen) er tankens flukt viktig. Den gir en ekstra dimensjon til hverdagene som av og til kan framstå som litt grå. Men bare litt. Vi har jo selv ansvar for å fylle dem med godsaker, da.

Hva fyller du dine hverdager med?