Bor du i Spania er Sevilla én av byene du ønsker å besøke.

Ikke bare er byen hovedstad i den magiske regionen Andalucía (du husker vel de andalusiske sletter, da sju. Udødeliggjort av “Edmund Bakken” i Kjell Aukrusts regi i Ni-timen på 60-tallet). Men den er også svært vakker og sagnomsust. Hvem husker vel ikke Barbereren fra Sevilla?

Sevilla er også flamencoens hjemland. Her tilbys autentisk flamenco-show på hvert gatehjørne til stive priser…

Vi tok anledningen, og dro. Til Sevilla. Rundt 4,5 timers tur fra Torrevieja på Costa Blanca. På fine motorveier. Vi valgte veier uten bompenger, og tror ikke vi mistet mye tid på det.

Vi hadde bestilt hotell midt i gamlebyen, i håp om at påskeprosesjonene skulle passere rett utenfor vinduet vårt.

Vel – sentralt var det, men ikke sååå sentralt. Gaten var rett og slett for liten til å huse en hel prosesjon.

Men hotellet var absolutt anbefalelsesverdig. Amadeus & La Musica. Klassisk musikk spilte svakt i bakgrunnen da vi entret resepsjonen, og den dagen vi ankom var det faktisk en som spilte etuder av Chopin og andre. Passet bra, siden vårt rom het Chopin.

Hotellet er drevet av en familie som setter personlig service i hovedsetet. Frokosten ble servert helt fram til klokken 14, for eksempel. Og du kunne velge hvor som helst på hotellet hvor du ville ha den servert. Vi foretrakk takterrassen!

Men før vi ankom var det diverse viderverdigheter. Sevilla har altså også en gamleby, og der er gatene trange. De ble faktisk trangere og trangere jo nærmere vi kom hotellet.

Så trange at vi måtte rygge og finne en annen vei. Det var ikke mulig å komme seg rundt hjørnet med den fem meter lange bilen vi hadde.

Fra da bilen var parkert og til vi hentet den igjen, nøt vi livet i store mengder. Det var en vakker by! Vi tok turistbuss den ene dagen, men det var overskyet og for kaldt til å nyte ordentlig. Neste dag føltes alt annerledes. Sol og varme gjør noe med mennesker!

Vi besiktiget katedralen, som skal være verdens tredje største. Den var enorm! Og man tenker alltid på hvordan har de klart det, de som har bygget. Det hadde aldri gått i dag med de lønningene…

For å komme inn og se, var det lengre kø enn å komme inn i det sixtinske kapellet i Roma, så vi ga opp det prosjektet.

Sevilla har hatt verdensutstillinger to ganger. Første gang i 1929. Da ble Plaza de Espana bygget. Det er et eventyr av en bygning med en vakker park. Her er det så stille! Fjernt fra storbyens larm kan du ro i kanalene eller ta en sykkeltur. Eller rett og slett vandre. Et betagende sted!

Siste gang, i 1992 ble det påbegynt mange flotte byggverk som i dag ser øde og forlatte ut. Det er ikke tatt vare på i det hele tatt. Temaet for utstillingen var infrastruktur. Tja, hvor ble det av den?

Å spise og kose seg hører med til en skikkelig ferie i Sevilla. Det kryr av steder, som nesten alle er anbefalte i følge TripAdviser. Man skal kanskje ta de anbefalingene med en klype salt, men faktum er at det er så mange restauranter i gamlebyen at de trenger å skjerpe seg for å henge med.

Vår elskelige hotellfamile kunne også fortelle at det popper opp nye hoteller stadig vekk i gamlebyen.

Det er ikke mange steder du kan sitte ned i salongen og spille på flygel eller piano mens du nipper til en sherry on the house, tror vi! Og takterrassen var betagnende også om kvelden.