Etter å ha dokumentert snøfjoner på Facebook og Instagram de siste årene, kunne man i dag rett og slett labbe i snøen. Og det laver ned!

Etter 13 år i Spania var lengselen etter fire årstider noe av det største. I tillegg til barn og barnebarn. Særlig de årene vi bodde på Gran Canaria forløp uten et fnugg av verken høst, vinter eller vår. 

– Å, så deilig, sa folk. Det syntes vi også de første månedene. Men man blir altså dugelig lei at man aldri kan få lov til å kose seg innendørs. Neida, ut måtte man! Man kan jo ikke sitte inne når sola skinner og innbyr til fjelltur, eller en tur på golfbanen, eller tur ett eller annet sted.

På Costa Blanca merket vi vinteren. Nattetemperaturen kunne godt gå under ti grader, og holde seg under 15 grader på dagtid på vinteren.

– Å, så deilig, sa folk. I motsetning til 30 kalde og mye snø, tenkte de. Men husene i Spania er ikke isolerte, så vi fyrte masse for kråkene de årene der.

Nå bor vi i isolert hus, med jevn temperatur året rundt, uten at det koster oss nesten noen ting. Vi slipper å måke den snøen som kommer, og trenger ikke grue oss for å ta ut bilen vi ikke har.

Det finnes ikke noe så stille som snø. En tur ute i dette snøværet gjør at man nesten ikke hører biltrafikken. Ungenes høye lyder blir også lavere av snøfnuggenes dempende akustikk. Ikke behøver man å tenke på at det er glatt heller. Man kan simpelthen bare labbe av gårde og nyte stillheten. Vel, jeg hører på podcast eller lydbok, da. Uansett. Men stillheten merkes likevel.

De som trodde at vi ville hate norsk vinter etter så mange år i Syden må bare ta seg en bolle eller det de ønsker. Vi er privilegerte her i dette landet, som kan glede oss over fire vidt forskjellige årstider. Alle årstidene har sin sjarm. Gleden er helt på min side! Selv om jeg må si at på Sørlandet er sommeren helt utenomjordisk vakker…