Jeg tror jeg er vanskapt. I hvert fall inni øra. Hvor mange ser man ikke med sånne dingser i ørene? På trikker, busser, gående, syklende, løpende eller trenende på annet vis. De fleste har nok musikk i ørene. Andre kanskje lydbøker, språkkurs eller motivasjonsforedrag.

I dag var dagen da jeg skulle begynne å gå turer. I mine nye joggesko. Å gå tur alene er litt kjedelig. Derfor fant jeg ut at jeg ville utstyre meg med denne ultramoderne (i historisk perspektiv) iPoden, som egentlig er en iPhone, men som i dag altså fungerte som…. ja, riktig!

Jeg har et sett yndlingssanger som jeg har brent inn på en cd til bruk i bilen. Alle sangene er kjøpt, så det er helt greit!

Disse er også synkronisert til iPhonen, da. Alt dette er innledende fraser, og tomprat, egentlig. For det var da jeg skulle feste på øreproppene at hele historien startet. Først var lyden så svak at jeg nesten ikke kunne skjelne hvilken sang det var. Da jeg dro dingsen ut av telefonen igjen, kom det også en fjær, som jeg kjenner igjen fra dun-vesten min. Telefonen har bodd i den lomma noen ganger. Så vridde jeg til, og det ble lyd!

Stolt som en høne la jeg i veg.

MEN:

Hver TIENDE meter datt disse forbaskede øreproppene ut! Det har jeg ALDRI sett har skjedd andre. Annen hver gang, datt de ut. Helt til de hadde festet seg så grundig med svette, støv og ørevoks at de satt ganske greit.

Det kan da ikke være meningen? Det samme skjer også når jeg forsøker å feste sov-i-ro i ørene. De faller ut. Ingen ting sånt sitter i mine ører! Vanskapningen!

OG, ja! Det ER ørevoks du ser på høyre propp! Haha

Gruer meg til jeg må ha høreapparat…

Men ellers var det en fin tur!