Linjen er starten på en Halfdan Sivertsen sang:
Hver gang vi møtes, har vi det bra,
vi e venna førr livet, sånne e gode å ha.

Første møte var med Jevnaker Korforening. I mange år, med tette bånd og gode musikalske strenger. Av og til mistet jeg pusten i en guddommelig , musikalsk opplevelse. Det øyeblikket da koret fulgte hver muskel i mine fingre, uten at det føltes anstrengende. Da sang møtte hjerter og verden aldri ble helt den samme.

”Å berre vær igjen
e vi som før, kor ska vi hen?
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru. Førr alt vi sa”

Deilige, musikalske møter. Hver onsdag. Ofte flukt fra et litt trasig privat liv. Av og til sammen med overaktive barn, som ble akseptert, som elsket musikk og sang..

”Førr alt vi e uenig om
førr lys og luft tell mørke rom
der vi kan se vårt eget svik
vi e forskjellig, vi e lik”

Å dirigere kor er et diktatur. De som aksepterer det opplever et himmelsk velvære i musikkens verden. De som kjemper for demokrati blir igjen i de mørke rom. Diktaturet består i å annamme/oppleve hva koret mestrer, opplever som godt og meningsfylt, Først da kunne vi gi fra våre hjerter til de tilhørendes hjerter.

Hver gang vi møtes har vi det bra
Vi e venna før livet, sånne e gode å ha.

Senere, når andre krefter overtok, var gjensynet magisk. Deilig er jorden og gode samtaler. Ingen tid kan måle seg med den tiden i Jevnaker Korforening i mitt voksne liv!

I 2009 terper jeg Hver gang vi møtes med mine to barnebarn. Vi synger oss opp gjennom Europa, fra Spania til Norge. Vi skal i oldemor og oldefars diamantbryllup. Et slektsstevne. Der det er på sin plass å synge sangen.

Her mase ingen om suksess
Hvis du e trist, så e du det
Og kommer tåran la dem renn
Tell du ser lys og land igjen

Så finn et krus å slå dæ ned
Her kan du være den du e
Her finnes trøst, her finnes tru
Vi lev i samme drøm som du

Ada og Vilde ble grepet av angst ved første opptreden. Vi sang allikevel alle sammen refrenget:
Hver gang vi møtes har vi det bra
Vi e venna førr livet, sånne e gode å ha.
Sangen er en gjennomgangstone for barnebarna mine og meg. Vi treffes ikke så ofte, men NÅR vi treffes, da treffes vi over laaaang , lang tid, og har det SÅÅÅÅ bra!

På etterjulsvinteren ble jeg sittende klistret til TV2-skjermen hver lørdag. Hver gang vi møtes-program med noen av Norges fremste sangartister. Ikke alle like kjente for meg. Men for en gjeng! For et program!
Nå er det slutt, men jeg spiller sangene om og om igjen. Ikke alle, men noen av dem. Og de fleste er Vinnis tolkninger av de andre. Han er et funn!

Favoritten? God morgen Norge, og Kor e alle helter hen.

Hver gang vi møtes har blitt rammet inn. Jeg skal møte mine barnebarn, men jeg skal ikke møte mor og far i dette livet, i hvert fall. De er borte. Men sangen lever, og jeg skal lære mine prinsesser den nye versjonen av ”God morgen, Norge!”, det er helt sikkert!