En svært offentlig person er gått bort. Han tok sitt liv. Veldig flott av familien å opplyse det.

Vi står målløse tilbake. Selv om Ari Behn ikke var blant våre bekjente. Men fordi vi var nær noen som også valgte den veien. Den avslutningen. Vi følte om og om igjen den samme fortvilelsen og lammelsen da vi hørte om Ari. Selv om han “bare” var en  vi visste om.

Nesten 700 velger den veien hvert år. Dobbelt så mange som i trafikken. Det er bunnløs fortvilelse som ligger bak. En fortvilelse vi sjelden får tak i. Noen ganger føler jeg at fordi broren min var alkoholiker kan jeg ikke sørge så mye. Han la liksom opp til det selv. Hvem planlegger et liv i rennesteinen når de tar sin første pils? 

Mange føler på et mørke gjennom livet. Et mørke som kan vokse seg stort og tungt, hvis man aldri får noen motforestilling. Et mørke som overskygger hverdagen. Et mørke verken du eller jeg kjenner fullt ut.

Jeg kjenner likevel på smerten ved å miste en bror. Den kom sterkt tilbake når jeg hørte om Ari Behn. Ikke vil jeg lovprise ham eller opphøye ham til noe mer enn et menneske. Jeg verdsetter Kongehuset for å fortelle rett ut at han tok livet sitt. 

Kjære Terje, som snart har vært borte i fire år. Jeg savner deg. Hver dag!

Her får du hjelp

Photo by Ian Espinosa on Unsplash