Jeg bestemmer alt!
Jo eldre jeg blir, desto mer innser jeg at jeg har lagt stein på stein. Både i positiv og negativ forstand. Men nå har jeg snudd trenden! Til min fordel. For alltid!

Har du bruk for leiebil? Klikk her.
Jeg er arvelig belastet. Ingen tvil om det. Min far fikk det da han var vel 70, jeg fikk det da jeg var 44, og min sønn har fått det i en alder av 35. Neste generasjon må slite med diabetes når de er i skolealder, antakeligvis. Altså den typen som før ble kalt aldersdiabetes.
I de 16 årene som er gått siden min diagnose ble stilt, har det gått opp og ned. De første årene var jeg pinlig opptatt av hva jeg hadde i meg, og regulerte sykdommen med glans. Så kom det tider der den utviklet seg, og medisiner måtte til. Min kloke lege, Dr. Ødegaard i Lunner, sa at uansett måtte jeg regne med at sykdommen utviklet seg, og at jeg måtte ha flere medisiner for å holde den i sjakk.
Senere har jeg hørt av Dr. Hexeberg at man kan fint bli kurert for diabetes om man følger hennes kostråd. Min sønn følger det rådet. Det kan hende det er det lureste han har gjort i sitt liv. Mest av alt fokuserer han på fysisk aktivitet. Spiser han pizza, tar han de igjen i motbakkene.
Jeg tror på en mellomting for min del.
Bruk booking.com neste gang du trenger hotell ett eller annet sted i verden. Det lønner seg.
Vår husstand, bestående av Sørensen og meg selv, innførte streng lavkarbo, med ketose som den høyeste mulige rang, for noen år siden. Sørensen responderte øyeblikkelig og ble nesten 15 kilo lettere. Jeg gikk ned tre kilo. Men fikk et desto hyggeligere blodsukker. Det var vanskelig å opprettholde dette kostholdet, da vi ikke tilllot oss nesten noen ting utenom våre faste blomkålorgier med smør og nøtter. For å sammenfatte det litt summarisk.
Så falt vi tilbake til våre synder med spaghetti, rundstykker og det som verre er. Det er helt normal kost for noen. For meg, og andre diabetikere, er det reine gifta!
For at jeg ikke skal trette dere alle ut med mine tap og seire, kan jeg opplyse om at vi fra august i år har gjennomført et passende lavkarbo kosthold her i huset. Vi har kuttet ut poteter, brød, pasta og ris. Det serveres juice fra Sørensens nyanskafne maskineri hver morgen. Det er ikke alltid helt lavkarbo, men det inneholder så masse gode ting for dagen, at det slukes rått og godt!.
Dernest spises det tunfisk med sjampinjong, løk og majones. Dessuten fersk dill. Men jeg er litt skeptisk hver morgen. Det sies jo at tunfisken gjør at man får nerveskader? Håper noen kan avkrefte at tunfisk på Gran Canaria inneholder denslags. Som forårsaker denslags….
Så baker vi brød, da vettu. Med korn og nøtter, egg og olivenolje. En mor til to av mine elever hadde lest om vår streven etter et godt brød, og sendte med guttene sine prøver på sitt brød til meg. Kan du tenke deg! Takk! Men jeg syntes faktisk at nøttebrødet vårt var bedre… Ikke til forkleinelse! For Ingunn har funnet koden for sine gutter! Bravo!
For noen uker siden målte vi blodsukker her om kvelden. Det har nærmest vært for en selskapslek å regne i vår familie. Nå, når sønnen er på besøk. er vi jo to klare diabetikere. Det var overraskende bra for mitt vedkommende.
I kveld var det ny måling. Her er resultatene:
Sønn: 7,2
Mor: 6,3
Sørensen: 8,1
Kun de som er inne i millimolens verden vil forstå dette fullt ut. Målingen ble foretatt etter inntak av taco. Herrene inntok tre grove torillas. Jeg ikke, men rødvin. Selvfølgelig har jeg inntatt mine medisiner. Også min sønn. Sørensen har ikke fått konstatert diabetes. Men det er kanskje på tide?
Først og fremst er dette en hyllest til kostholdet. I januar var jeg på nippet til å måtte begynne med insulin. Nå skal jeg spørre fastlegen om vi ikke kan kutte ut noen medisiner. Det er fullt mulig å ta styring! Uansett!
Les flere av spaniasols betrakninger her eller
følg meg på Facebook