Millioner av mennesker er på flukt fra krig, drap, voldtekt, utrygghet, sult og nød. I Norge diskuterer man om 8.000 flyktninger over tre år er for mange å motta, og Regjeringen har gjort dette til en kommunepolitisk sak.

– Bildet er lånt av Dagbladet, og viser syriske flyktninger i Jordan.

Mer enn halve Syria er på flukt. 12 av 20 millioner mennesker. Over dobbelt så mange som bor i Norge. De er enten på flukt i eget land, eller ut av landet. Bare noen få har nådd Europa. Nærmere bestemt 250.000, hvilket utgjør 20 prosent av flyktningene.

Mye av årsaken til at det går så ille for mange av flyktningene er at grensene inn til Europa er stengt. De har ingen adgang, og må risikere liv og lemmer for å gjøre et forsøk på å leve ut drømmen om et trygt liv. De siste dagene har fått rystende historier fra grenseovergangene inn til Europa. Tidligere i sommer har mye av fokus vært knyttet til alle som har tatt seg over Middelhavet i dårlige båter.

I kommunevalgkampen har innvandring vært et hett tema, som det bruker å være når det drar seg til. Man sammenligner dagens situasjon med innvandrere som kommer til Norge for å skaffe seg et bedre liv, uten at de er forfulgt i hjemlandet. De ønsker rett og slett en bedre tilværelse i landet som har vunnet i verdens lotto. Dette er jo to vidt forskjellige ting. Millionene som flykter fra Syria gjør det fordi de står i fare for å bli drept. Islamsk Stat (IS) kjeppjager folk fra skanse til skanse, og dreper og voldtar de som ikke føyer seg inn i rekken av hellige krigere.

Stortingspolitikere som er i mot vedtaket som stortinget selv har sagt ja til, nemlig å ta imot 8.000 flyktninger fra Syria de neste tre årene, er bekymret for hvordan de skal klare å finne boliger, skaffe arbeid og integrere dem i lokalmiljøet. Det er ikke det syrerne på flukt tenker på nå. De trenger trygghet, vann og tak over hodet. Valg av gardiner og tøy kan komme senere. Mye senere. Kanskje aldri. Hvis FN, som snart må få ut fingeren for alvor, kan organisere resten av verden til å bekjempe IS og frigjøre folk og land i  Midt-Østen der disse ekstreme islamistene herjer, ønsker nok de aller fleste av de som nå er på flukt, å vende tilbake til hjemlandet.

Er vi en nasjon som bare gir penger når nøden og elendigheten er på betryggende avstand? 

Dette handler ikke om bosetting og sosialhjelp til 8.000 syrere så lenge de lever. Dette handler om å bistå mennesker i den ytterste nød. Kan vi ikke ha to tanker i hodet samtidig?

Og i mens driver landets justisminister og lager propagandafilm om egen fortreffelighet i rene Kim Jon-Un stil. Med stilletiende applaus fra både egen partileder og landets statsminister. Det er kanskje klarsynet det står på i hele valgkampen og all verdens flyktningespørsmål? Det er jo tross alt lenge siden store mengder nordmenn var på flukt.

——————————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook