Vi benket oss til TV-skjermen i kveld. Himmelblå ble både tårevåt og irriterende for vårt vedkommende. Tårevåt fordi vi lett lar oss røre av menneskelige relasjoner. Irriterende fordi vi ikke får se siste episode. Vi befinner oss i utlendighet og er ikke prioritert med båndbredde til å tåle massiv streaming, eller hva det er… Det hørtes fint ut da det slapp ut fra tastaturet…

Ellers engasjerer vi oss i folk som ikke kommer seg hjem fra ferie. Det er jo noe dritt! Det har minst to sider, men samfunnsøkonomisk er det noe dritt!

Når Bjørn Kjos står fram og sier at “vi kan fly” blir han en helt på lik linje med Gutta på Skauen og andre kompanier fra de dager, Han har muligens rett i at det er trygt å fly. Jeg tør faktisk ikke uttale meg om saken. Men heier på Kjos! Ikke minst fordi han kommer fra Ringerike! Heia! 🙂 Og dessuten har han vært klok før! Hans bedriftsøkonomiske prinsipper er ganske spiselige!

Vi har forsøkt her i vårt ringe hjem å forestille oss hvordan det ville bli om askekrisen vedvarer og vedvarer. I månedsvis. Das bleibt eine schrechliche geschichte!

Hasta la vista!