Manglende nærvær
Jeg har vært plaget av det i hele ettermiddag og kveld. Det er noe som mangler. Jeg blir mer og mer smertelig klar over at det er selveste Sørensen som er årsaken til det manglende nærværet.
Han er på et årlig sammentrede med golffolk. Sikkert både interessant og hyggelig, og jeg unner ham det. Men det er da så TOMT HER! Jeg blir meg plutselig bevisst at selv om vi ikke utøver dyp og meningsfull konversasjon 24 timer i døgnet, så er nærværet viktig. At vi er til stede og tilgjengelige. Man kan ta time outs eller en matpause, eller til og med jobbe utenfor husets fire vegger. Fordi man egentlig er her.
Når man ikke er her, begge to, er det svært tomt. Når jeg nå (midlertidig, heldigvis) har gått tom for jobbeideer, merkes det enda sterkere.
Velsignet være fellesskapet, som av og til kan fortone seg vel hverdagslig!