Med livet som innsats
Kanskje har du som jeg satt barn til livet i den tiden det var naturlig. Årene fylt av barndom var ofte strevsomme, men så ble de plutselig borte.
Nå har jeg kommet dit hen at jeg har all verdens tid. Tid til å dyrke interesser. Tid til å reise. Tid til å studere. Tid til å oppfylle gamle drømmer, whatever.
Vet du hva? Det viktigste for meg er å se veksten av det jeg sådde. Barna som vokste til og ble dugelege menneskje. Som fikk seg jobber og tok utdanning, uavhengig av naturlig rekkefølge. De har fått barn og bonusbarn, også uavhengig av rekkefølge. De er blitt til noen. De NOEN som jeg setter aller mest pris på. Det er hva jeg verdsetter høyest nå for tiden.
Første påskedag var de her alle sammen. De hadde overnattet i Larvik eller kom direkte fra Stavanger, mens konfekten hadde vært her noen dager hos mormor allerede. Jeg var så lykkelig at jeg klarte ikke å uttrykke det uten å gråte en skvett. Å få bo i en sånn nærhet at et dagsbesøk er overkommelig, eller overnatting er mulig. At de jeg trodde skulle bo på et helt annet kontinent kanskje ender opp i Drammen er jo helt magisk. Om Drammen er magisk vil de jo selv kunne erfare.
Å få leve med min lille familie er det viktigste i mitt liv. Det er de jeg har. Det er de som gir meg livsglede og påfyll. Jeg hadde grudd meg litt til om barnebarna skulle synes at Kristiansand var stusselig i forhold til Spania. Men nei! Det er ikke stedet, men menneskene de setter pris på.
Jeg er en heldig mormor, mor, svigermor og hustru. Og for en sommer vi har i vente!
Takk for familien min!