I nesten hele mitt voksne liv har karaoke virket veldig attraktivt. Særlig sent på kvelden. Så sent at man egentlig burde ha gått hjem. Men noe har skjedd. Hvor blir det av alle mine favoritter?

– Julie Andrews er mer min stil når jeg vil synge karaoke…

Her forleden ble jeg lurt med til en karaokebar. Jeg hadde, som vanlig de siste 15 årene, bestemt meg for at jeg ikke skulle la meg friste til å gripe mikrofonen. Dette var en aktivitet jeg anså meg ferdig med.

Har du bruk for leiebil? Klikk her.

Det gikk i gamle rocke-hits. De har jeg bare vært med og sunget i plenum. De har sånne tekster som at jeg faller inn bare på …”have you ever seen the rain“, eller …”rolling, rolling, rolling on a river”. Det blir mye mumling innimellom.

Når det kommer til gamle musicals er vi mer i min gate. Sound of Music kan jeg på rams. Det vil si at jeg må trekkes med for å huske alle ordene, men de sitter forbløffende godt, selv etter nesten 50 år. Jeg hørte ingen ting i nærheten av sånt noe. Ei heller, min gamle, store hit; My Way. Frankie Boy og jeg synger den. Eller pleide å synge den…

Etter anmodning, mellom Creedence og Queen, sa jeg at joda, jeg kunne synge, men betingelsen var at de hadde My favorite things, fra Sound of Music. Den var jeg temmelig sikker på at de ikke hadde på repertoaret.

Bruk booking.com neste gang du trenger hotell for en skikkelig karaoke-helg. Det lønner seg.

På karaokebar får du teksten på en skjerm, og må bare være ganske sikker på hvoran melodien går for å legge i veg. Jeg hørte en svak, kjent strofe av ovennevnte sang, igangsatt ved baren. Ingen tekst, ikke noe godt arrangement, ingen ting. Jeg forsøkte meg på et par strofer, men ga opp. Jeg var underprioritert med min musikk-sjanger.

Så vet jeg det også. Karaoke er ikke lenger hva det var!

Synger du karaoke, og i så fall hva?

———————————————————–

Les flere av spaniasols betrakninger her eller

følg meg på Facebook