Om å skylde på Gud
Jeg har gjennom et langt liv hørt mange ytringer om hvorfor man ikke tror på Gud.
– Det er jo så mye ondskap i verden
– Hvorfor er det da kriger, hvis Gud er så god som man vil ha det til?
– Jeg mistet mannen/konen/sønnen/datteren min. Hvordan kan Gud ha villet det?
Det siste tilskuddet på skyldspørsmål er Per Håkonsen, som under et KrF-møte i Sarpsborg nylig hevdet at Utøyamasakren var et varsko fra Gud. Ikke personlig ment overfor hver og en som ble drept altså, men et varsko til samfunnet.
Det er faktisk helt feil. Og direkte galskap. Sier jeg. Og står fast ved det. For å holde fast ved hele teorien bak kristendommen: menneskene ble skapt med fri vilje. For å styre verden og seg selv. Så viste det seg ganske raskt at det var ikke folk i stand til. Derfor måtte Gud sende Jesus for at ikke alt skulle gå til helvete, bokstavelig talt.
Like fullt kan vi altså velge. Velge å være onde. Eller gode.
DET ER IKKE GUD DET ER NOE FEIL MED – DET ER BAKKEMANNSKAPET
Veldig enig i avslutningssetningen.
Det er vel så at det vonde får plass i verden fordi menneskene fjerner seg fra Gud, ikke fordi Gud fjerner seg fra menneskene… og desverre må vi lide under konsekvensene av andres valg og handlinger… Det skjer mye det ikke er mening i, men vi må selv velge hvordan vi møter det vonde vi opplever på vår vei…