Andreas Haukeland, eller TIX, vant nordmenns hjerter med sitt bidrag i Grand Prix.

Dette til tross for svært dårlig anmeldelse av sangen, spesielt fra Anders Grønneberg i Dagbladet. Terningkast 1 var hans dom.

La meg slå fast med en gang: Fallen Angel er ikke et musikalsk mesterverk. Ei er heller Andreas Haukeland en sanger av rang. Men sangen nådde hjertet til mange. Det var antakelig utslagsgivende for stemmegivingen på lørdag.

Aristoteles sa: “Det finnes et slektskap og et indre forhold mellom sjelen og toner og rytme.” Det er dette som kalles musikk. Når synapser skaper ringer i hjernevinningene (jeg vet at det ikke er det synapser gjør) kan hva som helst skje.

Kanskje passer Bjørn Eidsvågs “Eg e’kje flink med halleluja, men e ein kløppar på shalala” bedre i tilfellet TIX.

Uansett, han hadde noe å formidle. På sitt vis. Populariteten til sangen kan godt ha blitt forsterket gjennom et rørende intervju hos Lindmo for et par uker siden.

Jeg trodde ikke TIX skulle vinne. Jeg stemte ikke på ham heller, men som den iherdige tilhenger av demokratiets fortryllende makt, respekterer jeg selvfølgelig utfallet. Jeg ønsker TIX god tur til Rotterdam, enten det blir per videolink eller i levende live. Tror helst det første. Kanskje makter han å nå hjerter ute i Europa også.

Bildet er fra TV-sendingen lørdag kveld.