Skriveutglidning

Stranda vår i sommer

Når man lever av å skrive er det en katastrofe å bli rammet av skriveutglidning. Jeg har hatt det sånn en stund nå. Den kan kanskje settes i sammenheng med sommer, sol, ferie, besøk, strand, sol, bad, ferie, sommer, besøk, sol, strand etc etc.

Jeg håper det, faktisk. Men så er det sånn at her jeg bor har vi de ovenfornevnte elementer tilstedeværende i minst halvannen måned til. Jeg vil være på konkursens rand om jeg fortsetter min skrivevegring.

For meg nytter det ikke å tvinge meg selv til å skrive. Å skrive er et overskuddsfenomen. Noe annet er det med de oppdragene jeg faktisk har på blokka, og som skal leveres innen en frist. De er totalt uproblematisk. De er konkrete og avgrensede. Tilhører dyreriket og jeg gleder meg. Særlig til i morgen, da åtte “gærne jinter” skal stille opp på en fotosession med tilhørende intervju. Det kan bli årets opplevelse, faktisk. Og måtte pennen bli inspirert til å kvittere ut årets story i etterkant!

I dag har jeg ikke gjort veldig mye:

  • Lest nettaviser til det kjedsommelige
  • vært innom twitter og facebook for å følge med
  • vært inne hos nabo, som er dårlig til beins, slått av en prat og hentet søppelet hans (visste du at garbisch bare brukes av amerikanere, og at søppel på engelsk er rubbish? Jeg brukte det spanske “basura” siden jeg ikke kom på noen av delene. Naboen er engelsk)
  • begynt på et skriveprosjekt (jeg famler litt etter plottet, må jeg innrømme)
  • tatt noen telefoner som gjør at jeg er klar til morgendagen og neste uke

Og nå drar jeg til strands. Der skal jeg nyte solen, en god Faldbakken, og tenke ut plottet i skriveprosjektet mitt. Tankearbeid er også viktig…. Særlig når man har skriveutglidning.

Bildet er for øvrig fra stranda “vår”. Det er tatt i juni. Nå i august er parasolltettheten mye større.

Del dette: