Jeg innrømmer det gjerne; fra tid til annen har jeg vist ekstra interesse for miljøer som mener at de kan si noe om fremtiden. Veilede i forbindelse med valg etc.

Hver eneste gang er jeg blitt overbevist om at det er humbug. Fra ende til annen. De såkalt klarsynte jeg har oppsøkt, har vært så generelle i sin omtale av den aktuelle situasjonen at alle og enhver kunne kjent seg igjen i den. For mange år siden oppsøkte jeg en gammel islending, som visstnok skulle være fabelaktig. Jeg betalte 700 kroner og fikk meg presentert en masse vrøvl. Han snakket mest om mine tidligere liv. Hva skulle jeg med det? Dernest begynte han å forklare at jeg hadde spesielt healende evner og burde åpne en “salong” hjemme, for jeg hadde jo plass til det, “så” han. Dernest ville han ha bekreftende nikk fra meg om at min mann nettopp hadde kjøpt bil til meg. At jeg hadde lykke i arbeidslivet etc. etc. Akkurat på det tidspunktet var jeg så langt nede som jeg aldri har vært, verken før eller senere. Etter 6 måneders sykemelding forsøker man unektelig utradisjonelle veier…

Ved en senere anledning, hos en annen, som la tarot, fikk jeg så konkret beskjed om at jeg ville få et nytt jobbtilbud på en spesiell dato, at jeg så meg nødt til å skaffe meg laptop for å være tilgjengelig for den heldige arbeidsgiver mens jeg fartet Europa rundt. Kom det noe jobbtilbud? Nope. Overhodet ikke!

Hva har dette lært meg? 

Når “de alternative” snakker om affirmasjoner, handler det bare om å fokusere på mål jeg vil oppnå. Såpass uspennende er det. Når jeg mister troen på det jeg holder på med, uteblir fokuset, og dermed uteblir også resultatene.

Da Sørensen og jeg flyttet til Spania for tre år siden, hadde vi på forhånd lange samtaler om hva vi skulle holde på med her nede, jobbmessig. Vi har vært tro mot den grunnideen vi bygde på. Om det har vært skjær i sjøen har vi bygget hverandre opp til å tro på det vi holder på med. Derfor lykkes vi. Så enkelt, dog så vanskelig, er det. Av og til dukker det opp nye innspill. Er man moden og trygg, tar man de, vurderer dem, slipper dem, eller jobber videre med dem, alt ettersom.

Vi har mange guruer bare i Norge som forkynner enkle budskap som “det er meg det kommer an på” og lignende. De har skjønt det. De har til og med tjent penger på det. Det gjelder å holde hodet kaldt,  og ryggen rak. Det tror jeg på!

 

Hva tror du?