Terrorbalanse i nabolaget

Hver august er det generalforsamling i sameierforeningen. I august er mange av huseierne her i sine sommerresidenser. Vi fastboende, i hvert fall vi, er her ikke. Vi rømmer landet når august kommer. Da overflømmes den hvite kysten av breiale spanjoler som tror de eier verden. De breier seg i urbanisasjonen også. Kommer her og kommer her. Og skravler og støyer til langt på natt, enda det bare er juli og vi andre skal jobbe dagen etterpå.

Nå skriver vi september, og høsten er i ferd med å legge sin eim av valium over tilværelsen. Alt går tilbake til det normale. Man behøver ikke lenger beregne dobbel tid for å ta seg inn til byen. Man kan regne med å finne parkeringsplass i løpet av 15 minutter og det er mulig å gå på butikken uten at det tar en halv dag.

Men altså. Tilbake til generalforsamlingen. Som vi aldri er med på. Fordi vi rømmer åstedet i august. Som tidligere nevnt. Det kommer alltid noen direktiver og nye forordninger etter en slik generalforsamling. I fjor var det slik at vi ikke lenger kunne parkere bilen utenfor porten vår. I gaten inne i urbanisasjonen. Fordi ambulanser og brannbiler og alle viktige skulle kunne komme fram. Alle biler kommer fram, selv om vi parkerer! Men altså, sånn ble det bestemt. Og vi ryddet plass i garasjen vår, som egentlig bare er blitt et slags ekstra rom, fordi vi som bor her hele året har litt flere ting enn de som bare er her om sommeren. En åpen carport, som huser sykler, overskuddspotter til feilslåtte plantedyrkinger etc etc.

Utpå høsten begynte alle å parkere ute i gata igjen. Vi også. Det har vi gjort helt til nå.

Nå er det kommet opp skilt. Og presidentfrua snakket til meg i ti minutter om hvor viktig dette var, fordi gata skulle kunne rengjøres, og kommunen hadde bestemt det, og gjerne politiet også. Sludder og vås! Dette er privat eiendom! Men vi er ikke vanskelig heller. Så vi parkerer i carporten igjen. Jeg har kastet sykkelen min siden sist, så det er bedre plass der. Men Sørensen har vært ute og fotografert alle bilene som står i veien, han. Og vi er enige om at hvis det fremdeles står biler i gata etter en uke (vi er da humane også), tar vi oss til rette vi også! Terrorbalansen gjenopprettes!

Del dette: