Det blir nok sånn, nå. 86 – 83. Folket har talt, og de har talt vel!

Klokken 01.15 gikk jeg og la meg. Da hadde Sponheim begynt å slikke sine sår, radarparet Jensen og Hagen hadde sparket til ham, der han lå nede, og Høyre svingte begeret over god framgang. Jens var valgets vinner på alle måter.

Egentlig hadde jeg håpet at

• Arbeiderpartiet skulle gjøre et brakvalg og komme seg i en posisjon der de kunne regjere alene
• Fremskrittspartiet hadde blitt mindre enn Høyre
• Rødt skulle fått inn vaktbikkja si i Oslo

Men sånn gikk det ikke. Kanskje ved neste valg?

Krf, Senterpartiet, SV og Venstre er i ferd med å bli så små at de nesten ikke kan regnes med i rikspolitikken. Polariseringen rundt statsministerposten har vært for høyt hevet til at de har kommet til med sine greier. Kanskje kan Hareide redde et skakkjørt Krf. Kanskje kan SV bli tryggere på egen politikk i et regjeringssamarbeid, slik at vi får litt flere opposisjonspartier. Vel, SV er i regjering, men jeg mener at de gjør seg best i opposisjon, jeg da.

Jeg hadde ønsket meg en ren Arbeiderpartiregjering. En regjering som kunne vært mer handlekraftig ved å søke støtte fra sak til sak i Stortinget. Av dette kunne vi fått flere morsomme konstellasjoner underveis og større handlkraft. I stedet skal disse tre partiene skrelle så mange lag av sin politikk at de blir tannløse og utydelige på flere viktige spørsmål. Det er jeg ikke sikker på at landet er tjent med.

Bedre enn Siv Jensen som statsminister selvfølgelig. Hun hevdet flere ganger i går at hennes velgere var de tøffeste i landet.

– De har foretatt et selvstendig valg, sa hun.

Hva med de øvrige velgerne? Har ikke de foretatt et selvstendig valg? Hørt på makan til tull!

Så får vi håpe at Høyre vokser seg kraftige og større enn FrP fram til neste valg, slik at det ikke blir noen tvil om hvem som er de borgerliges statsministerkandidat. Erna framstår som kunnskapsrik, altomfattende og inkluderende. Strake motsetning av Siv Jensen.

Men hva med Venstre? Skal vi tro på en ny fugl Fønix?