Sørensen er en mann som til enhver tid er på tilbudssiden. Av og til tar det litt tid, mens andre ganger er reaksjonen rask som et lyn.

Sørensen snorker. Selv om hans gutturale lyder ikke høres like godt gjennom en vifte vi har montert på soverommet i sommer, tar det noen ganger helt av. Som regel går det greit å få snudd ham over på siden, og problemet er løst.

Av og til bare spør jeg om han ikke kan snu seg.

– Ja, selvfølgelig, kommer det fra ham, i søvne, og han snur seg.

Vi har av og til litt moro av dette, og jeg foreslo at vi skulle ta forsøket et skritt videre. Hva om jeg ba ham gjøre andre ting enn å snu seg i søvne?

I går kveld lot jeg ikke anledningen gå fra meg. Da han var midt i sin dypeste snorkesøvn, spurte jeg:

– Kan du hente et glass vann til meg?

– Ja, selvfølgelig!

Hvorpå han vimer ut av senga, går ut på kjøkkenet og kommer tilbake med et glass vann. Jeg hadde mitt fulle hyre med å holde meg alvorlig.

Situasjonen ble drøftet ved morgenkaffen i dag tidlig. Han husket ikke noe av dette…

Som den gode hustru jeg er, kommer jeg jo aldri til å utnytte hans øyeblikkelige tjenestevillighet natters tider. Det skulle tatt seg kraftig ut!

– Kan du spyle alle terrassene, kan du male den veggen, du vet, kan du tømme søpla, kan du, kan du??

– Ja, selvfølgelig, vil nok svaret være…

Han trenger å sove om natten, Sørensen!