Årsskifte betyr refleksjon og ettertanke. I hvert fall for meg. Mange søker fest og folkemasser. Vi hadde all mulighet for sistnevnte, i og med at vi befant oss i Berlin. Sørensen hadde fått inside informasjon fra en polizei at det skulle være folkefest ved Brandenburger Tor, og at minst en million mennesker var ventet ditt for nyttårsmoro.

For et mareritt for politiet! Kort tid etter terrorangrep i byen skulle det feires hele natten lang. Mange steder i Berlin og andre europeiske storbyer.

Nok om det!

Det ble som jeg ønsket; vi skulle reflektere og samtale i timesvis på vårt rom; 2903, med praktfull utsikt over Alexandersplatz. Midnatt skulle vi skåle det nye året inn i champagne.

Tidligere på dagen var vi ute med våre kollektive transportmidler på jakt etter flere godbiter i Berlin-jungelen. Vi var litt lei denne jakten. Og dessuten begynte det å bli fryktelig mye folk ute! Overalt! Og på en lørdag gikk jo ikke trikker, busser, T-bane eller by-tog så hyppig heller. Så vi tok beslutningen om å la OL-stadion fra 1936 være OL-stadion fra 1936, og satte kursen hjemover. Etter mange stanser formedelst ryggsmerter hos undertegnede (som dessverre bare blir verre i kaldt vær), tok vi en rask lunsj på en snackbar før vi skulle ta en hvil på rommet før innkjøp av godsaker til aftenen.

Vel, da vi skulle ut og handle, var byens store Kaufhaus med all verdens delikatesser stengt. Det meste var stengt. Jeg orket ikke å strene rundt på jakt etter ostebiter eller andre egnede småting for en nyttårsaften på et hotellrom. Sørensen ble derfor sendt ut på jakt. Han ble lenge borte. Veldig lenge borte. Til slutt kom han hjem med posen full av asiatisk snacks og vin. Dere som har smakt asiatisk vin kjøpt i Europa, i hvert fall, vet at den ikke er spesielt god. Jeg er kommet så langt i livet at jeg setter pris på at det jeg skal ha i meg, skal være godt. Dessuten var der intet vann med! Sørensen ble sendt ut igjen, og returnerte med to flasker Erdinger øl og en liten kvartflaske jegermeister. I tillegg til både vann og brus. Det ble jo rene nyttårskvelden, det!

Så sånn sneglet timene seg fram. Rundt klokken 18:00 tok vi en hvil. Deretter ble det “mitt skip er lastet med ting på B” til vi ikke hadde flere ting på B. Så spilte vi spill, leste bok og pratet litt løst og fast. Ettertanken og refleksjonen var vi forlengst ferdige med. 2016 var ikke blant de mest minnerike årene i livet mitt, i hvert fall, og jeg var rett og slett ivrig etter å sette et nytt tall på overskriftene mine.

Det ble midnatt til slutt, og fyrverkeriet hadde da pågått i timesvis allerede. Det pågikk forsåvidt i timesvis etter midnatt også. Men takket været Park Inn’s lydisolerende vinduer, hørte vi ikke mye til det. Vi var langt inn i planleggingen av det nye året, og nedtelling til rundt månedsskiftet juli/august. Da sier vi takk og farvel til vår kanariøy, og ser oss ikke tilbake. Nytt kapittel og nye eventyr venter. Det kommer vi tilbake til!