Jeg har lest Fyllik
Julie sendte meg boka si før jul. Jeg fikk den tidsnok til å legge under juletreet. Jeg pakket den opp, og begynte å lese. Momentant. Eller etter at julekvelden var over da. Det får da være måte på.
Kjære Julie! For en reise du har hatt! Og tatt oss med på! Jeg har med den største varsomhet tråkket inn i ditt liv, og nesten bedt om unnskyldning av og til. Du har vært så ærlig at det er nesten ikke til å tru! Du har invitert på all skam og dritt som kan finnes. Og så er det ganske sikkert at du ikke nevnte alt også.
Du vet at jeg søkte kontakt med deg fordi min bror tok livet sitt. Etter mange år fylt av rus. Jeg fikk svar på en del da jeg snakket med deg etter at han var død. Men jeg tenker at det var så ekstra trist at han ikke klarte det! Du hadde en vilje som jeg ikke har opplevd hos andre misbrukere. Og jeg har jobbet med en del. Men alt du har bydd på! Alt du har vært gjennom! Kjære Julie! Gratulerer! Det er en bragd det du har kommet ut av!
Jeg ønsker å heie på deg! For jeg vet at en dag så frister Burns (jeg aner ikke hvor er det, og om de fortsatt eksisterer) eller andre puber, mer enn det du har nå. Men hver dag er en ny begynnelse!