Sirisser

De forbindes med sene kvelder under sydens omfavnende fløyelsmyke netter.

Det er akkurat her jeg befinner meg! I de omtalte nettene. Året rundt. Men på denne tiden av sommeren høres sirissen bare som små tirrende nattelyder langt borte fra. Jeg har lurt litt på hvordan disse, til dels, romantiske skapningene ser ut.

Da jeg sjekket Wikipedia, skal jeg aldri mer omtale dem som romantiske skapninger!!

Den ser ikke svært romantisk ut fra mitt bilde av romantikken, for å si det mildt!

Størrelsen er mellom fem og 50 millimeter, og fargen er brunsvart til mørk grå. Ingen rosa skjær, med andre ord. De gjør seg avgjort mest utendørs!

Dessuten, senere på sommeren, gnisser disse handyrene, for det er alltid handyrene som gjør det, mer og mer! Lårene mot hverandre. Får de ikke gnagsår? De gnir og gnir. I håp om å tiltrekke seg hunnene.

De ekte sirissen gjennomgår hele 12 nymfestadier før de er ferdig utdannet. Og de vokser bare når de skifter ham.

Så vet vi det! Alt dette i følge Wikipedia.

Men mitt anliggende er altså at nå, i begynnelsen av juli, kan de fremstå som litt sjarmerende, rent lydmessig. Vi ser dem aldri, så utseendet har liten betydning. I slutten av august er de mye mer påtrengende. De finner den nærmeste plassen utenfor soveromsvinduet, og gnir lårene sine uavlatelig. Hver natt.

Til hvilken nytte? Man skulle da vitterlig tro at hvis de skulle påkalle hunnene med denne gnissingen, ville de “få seg”, og dermed forsvinne! Men nei da! Det er kanskje noen tafatte enstøinger som gir seg til utenfor soveromsvinduet vårt?

Det skulle være likt seg!