Å skilles er å dø litt – vi pakker ned, kaster, gir bort, og pakker med oss.

Etter nesten ni år er det ganske mye vi overhodet aldri har skjenket en tanke, men som _måtte_ med da vi flyttet til Spania.

Nå skal huset leies ut, og vi skal avprivatisere det. Samtidig skal vi leve i seks måneder et annet sted. Uti Atlanteren på en holme. En merkelig situasjon.

Jeg har alltid hatt holdningen at der jeg bor, der er hjemme. Jeg er spent på om det holder denne gangen også. Jeg skal tross alt ikke ha med meg spisebordet, som har fulgt meg i 15 år. Enn si glass, gjenstander, bilder og annet, som har fulgt meg i 50 år, kanskje.

Kasting og bortgiving av klær har gått greit. Smoking, svartdress og en hel haug med annet, som tilhørte helt andre størrelser er forsvunnet fra skap og skuffer. Til glede for andre.

At jeg skal ta fatt på undervisning i fagområder jeg trenger å sette meg inn i, er fortsatt litt fjernt. Norsk. Det holder ikke å skryte av at man fikk 6 til eksamen artium, som det het den gangen. Men jeg tror det skal gå helt fint!

Nå er jeg mest bekymret for om jeg klarer å lære meg veien til skolen fra der vi skal bo. For går det som Sørensen planlegger, kommer han til å  frese rundt på en firehjuling, mens jeg skal manøvrere Mærsja på smale fjellveger (innbiller jeg meg), langt utenfor folkeskikken. Han skal veksle mellom nære og fjerne golfbaner, mens mitt eneste mål for dagene er Bjørn Lyngs vei 4. Enda mer skremmende er dog om det var JEG som måtte kjøre firehjuling. Jeg kom til å styre mot den første og beste skråningen (utenfor vegen, altså).

Det er verdt å merke seg at mens Sørensen  drømte om å futte rundt på en scooter da han skulle flytte til Spania i sin tid, er altså drømmen adskillig mer vidløftig nå.

Når sånne detaljtanker er over, gleder jeg meg. Til å oppleve noe helt annet. Andre naboer, annet landskap og annet miljø. Vi kommer til å bruke dette halvåret godt!

Og det beste er: hva som venter rundt neste sving er helt ukjent, foreløpig. Spennende å leve sånn – jeg som tidligere var totalt avhengig av forutsigbare rammer og fast inntekt.

Evig eies kun det tapte!