Reisebrev 1 fra Gran Canaria
Vår første helg på Gran Canaria er over. Vi har stor utferdstrang, og både lyst og behov for å utvide våre horisonter utover kvadratmeterne som nå blir vårt hjem de neste månedene.
Vi bestemte oss derfor for en tur til fjells i dag. Gran Canaria er en øy hvor svært mye av arealet er ubebodd og udyrket. Karrig landskap på grunn av tørke, og bratt terreng. Men her vandres det! Opp og ned, kilometer på kilometer. Noen går bortover også, langs havet, eller langs andre stier, som er flatere enn de som fører til fjells.
De sprekeste går på egne bein opp til utgangspunktet for fjellturene. Det tar en ekstra halvtime fra Puerto Rico sentrum. Overbevisende sprekt! Stigningen er på over 250 høydemeter. Vi møtte folk som kunne fortelle at dette var en tur de gikk flere ganger i uken. Det tar bare noen dager å komme i skikkelig turform, sa de. Vi håper det stemmer. I skrivende stund er det allerede klart at morgendagen bør by på minst mulig gange eller andre fysiske utskeielser.
Norskeplassen, som den kalles, var i utgangspunktet målet for turen vår i dag. Da man ikke er så sprek som man skulle tro, lot vi det målet hvile til neste gang. Etter de vi snakket med underveis, var vi nok likevel ikke langt fra. Betryggende. Norskeplassen er et punkt på fjellet over Puerto Rico og Arguineguín, der man kan sette seg ned, kjøpe en appelsin eller litt vann, og føle at man har nådd målet for turen. Vi gleder oss til det!
Uansett var vi godt fornøyd med oss selv, og bevilget oss en biltur til vakre Puerto de Mogán etterpå. Der ble det lunsj og spasertur i flere timer. Utrolig vakkert. Tilbaketuren gikk via den svingete veien langs kysten, og motorsykkeulykke i en av svingene der, fortalte meg at det nok er like greit å klare seg med ett kjøretøy disse månedene.
I morgen skal jeg besøke skolen, og tirsdag braker det løs for alvor.