– Det var hva vi fikk til av sommerferieutskeielse utenlands i år. Ikke dumt i det hele tatt! Irland har vært et reisemål vi har drømt om. Denne helgen fikk vi en smakebit, som ga mersmak. Bli med på en rundtur i Dublin.

Vi hadde egentlig tenkt oss til nord i Spania i sommer. I slutten av august. Men så fikk jeg jobb på den norske skolen, og må dermed forholde meg til ferier og arbeidsdager der. Fryd og glede!

Med full oppakning av barnebarn og datter (min) og svigersønn, samt at Sørensen har hatt mye å gjøre på golfbanen, som sedvanlig er på sommeren, anså jeg ferieturen som tapt…

Vi fant en åpning. En langhelg. Til Dublin. Wow! Vi angrer ikke!

Ryanair er et uunngåelig valg når man skal til Irland. Denne flighten var helt upåklagelig. Til og med maten var god! Jeg mistenker dog O’Reilley for å tulle med tidene. Han setter dem såpass fleksibelt at man er nødt til å komme for tidlig… Helt greit når man først er på tur!

Hotellet var sjarmerende! Schoolhouse Hotel i en stille forstad, med bussforbindelser.

Med tredagers kort på Dublin-bussene og hyggelig informasjon fra medpassasjerer eller andre, dro vi i veg på vår første oppdagelsesreise i den irske hovedstaden etter en god natts søvn på vårt drømmehotell.

Temple Bar er den sagnomsuste puben i Dublin. Hele området heter for øvrig Temple Bar, og inneholder mange småbutikker, puber og restauranter. Vi ilte rett dit, og Sørensen fikk sin første Guinness. Jeg foretrakk stort sett cola light på turen. Av og til avbrutt av et glass rødvin eller et glass Kilkenny.

Fredag var også tiden for å oppsøke nettopp Guinness-bryggeriet. Der var det omvisning for de spesielt interesserte. Jeg fant det mer interessant å hvile mitt legeme, så Sørensen dro inn i de mørke kjellere uten meg. Han var godt fornøyd, og hadde blant annet lært kunsten å tappe Guinness. Det skal ikke gjøres som med andre øl-sorter. Nyttig å ha på cv-en…

Etter en god og lang siesta på hotellet, inkludert en rosévin med isbiter, dro vi av gårde med buss nummer 7 igjen. Denne gang med The Church som mål. Dette er rett og slett en kirke som er tatt over av en restaurant. Nede er det pub, og siden vi ikke hadde bestilt bord, måtte vi vente litt der før vi kunne stige opp på galleriet.

Det ble et fantastisk måltid. Sørensen hadde en fornydelig and til forrett, mens jeg spiste gravet laks. Det var så lite, men du verden, så godt!

Etterpå ble det lammefilet på meg og biff på Sørensen. En god rødvin smakte godt til. Det var forholdsmessig rimeligere med en flaske rødvin i stedet for å kjøpe glass, faktisk. Vin er ikke tingen i Irland. Vi valgte spansk vin, for øvrig…

Lørdagen opprant med strålende sol. Vi var heldige med været. De regnskurene som innfant seg, dalte ned mot bakken mens vi var innendørs.

Denne dagen var det klart for nok et museumsbesøk – denne gang på Old Jameson Destillery. Igjen valgte Sørensen å bli med på tokt i de indre gemakker, mens jeg valgte shoppen og finværet ute. Denne gangen var han med på whiskey tasting. Han måtte kjenne forskjell på en Jack Daniels, en single malt whisky og Jameson. Barneskirenn for whisky-kjenneren Sørensen!

Vi hadde bestemt oss for å spise lunsj på Elephant Castle. Der er kyllingvingene spesielt berømte. Sørensen valgte dette, mens jeg ønsket en omelett for dagen. Kyllingvingene var visst utrolig gode og spicy. Det var stinn brakke, og god stemning blant gjestene.

Det ble litt vindusshopping i byens handlegater før vi igjen vendte tilbake til hotellet for en hvil.

Kveldens middag ble inntatt på Bull & Castle, etter anbefaling. Maten her ble en skuffelse i forhold til kvelden før. En ordinær entrecote, med kald bernaise (som ikke var i nærheten av den som produseres i Casa JaSol). Salaten var utrolig god! Og vi unngikk poteter denne gangen.

Vi dro hjem til hotellet og hang litt i baren, der det var en fyr som sang. Forholdsvis tidlig gikk vi til sengs, og våknet søndag morgen til busstreik. Vi hadde mistanker, så vi hadde en plan B. Den gikk ut på å tilbringe formiddagen i loungen på hotellet, for deretter å ta drosje til flyplassen. Det ble slik. Drosjeturen tok ekstra lang tid, fordi det skulle være et storoppgjøre på fotballstadion. Da bussene sto, måtte folk ta til apostlenes hester. Dette sinket en irritert, men dog hyggelig, sjåfør.

Irland har vært i dyp krise, som Spania. Alt var mye dyrere der enn her. Vi lot oss fortelle at gjennomsnittslønnen lå rundt 10 euro. Det var før skatt var trukket. Det vil si at de ikke tjener mye mer der enn her. Så med de prisene, må det være ille for mange. Nå tror jeg ikke at den jevne ire går på disse populære pubene så ofte, men de går på pub. Og en pint Guinness koster 4,50 euro. Det er altså mer enn en halv netto timelønn.

Vi har lyst til å reise tilbake, og da for å se mer av landet. Det grønne Irland. Det fikk vi ikke med oss denne gang.